Bernt Sønvisen

AUFere ved åpningen av valgkampen i Oslo

2011-09-11T21:13:00.004+02:00

Nabokatten

2011-03-20T23:17:00.000+01:00

Denne natten, for 25 år siden...

2011-02-28T23:24:00.000+01:00

by:Larm 2011

2011-02-21T23:00:00.003+01:00

Fikk med meg 7-8 konserter på årets ByLarm. Mye er bra, men et gjennomgangstema er introvert, tekstbasert, mollstemt psykopop... forresten, glem det! Det er bare jeg som holder på å bli en gamlis. Knipset noen bilder med iPhonen - du ser dem ved å klikke på bildet.

Oslo klar for ski-VM

2011-02-21T22:46:00.003+01:00

Urban cross country, originally uploaded by Bernt Sønvisen.

Slik så det ut på Voldsløkka søndag ettermiddag, tre dager før ski-festen starter. En kald og klar helgedag, med blå himmel og tindrende sol. Let the games begin!

Frosset kamera på iPhone 4

2011-01-30T11:14:00.005+01:00

Endelig kom dagen da også jeg fikk iPhone 4. Dette har jeg gledet meg til lenge, særlig fordi jeg hadde store forventninger til det nye kameraet. Det skulle etter sigende være rimelig bra sammenlignet med de kjipe greiene som satt i iPhone 3Gs.

For moderne mennesker som tar seg plass i sosiale medier er det å kunne ta brukbare bilder med iPhone helt avgjørende. Om kameraet på de tidligere modellene har vært undermåls har det likevel vårt mulig å ta nokså kule bilder med hjelp av ulike apps.

Skuffelsen var derfor stor da min nye iPhone 4 hadde ”fryst kamera” – altså softwaren gjorde det umulig å bruke det. Jeg prøvde alle triksene jeg fant på Google – inkludert gjenoppretting i iTunes, men nei. Derfor måte jeg sende inn min splitter nye iPhone 4, og værsågod vente 1-2 uker. Akk ja, sann.

Les tidligere mine blogginnlegg om fotografering med iPhone

Å ta bilder med iPhone

Apps gjør iPhone-bildene kulere

Fotoappen Plastic Bullet

Fotoappen AutoStitch

I tåkeheimen

2011-01-24T20:27:00.002+01:00

- Posted using BlogPress from my iPhone

Julehilsen fra Sunnmøre

2010-12-28T03:12:00.006+01:00

Osnessanden, originally uploaded by Bernt Sønvisen.

Jeg nyter kalde, klare dager med julefri sammen med familien på Sunnmøre. Her er et bilde jeg tok nede på stranda første juledag. Bikkjekaldt, men vakkert. Nesten litt rart å tenke på at her pleier vi å bade på somrene.

Dingseglede

2010-11-28T04:05:00.011+01:00

iPad er like om hjørnet på det norske markedet, men jeg har allerede skaffet meg en. Det hevdes at det allerede finnes omlag 50.000 enheter i Norge, og det er altså før Apple klarer å få produktet i butikkhyllene.

Om opplysningene stemmer, viser det at nordmenn er raske med å ta i bruk ny teknologi. Og at vi er nyskjerrige på nye dingser.

Så var også vår statsminister en av de første til å skaffe seg en iPad.

Jeg har ingen systematisk forbrukertest å komme med etter en måned med iPad i huset. Men jeg tillater meg å tro at Apple har tenkt rett. Jeg tror at slike tablets kommer til å bli vanlige i både jobb og fritid.

Der mobilen er for liten og lap-topen er for stor er iPad akkurat passe.

Mine bruksområder har til nå vært mest:

Vanlig surfing. Joda, Facebook på sofaen har blitt dagligdags. Nettavisene kan dessuten telle betydelig flere hits etter vi fikk iPad.

E-post, både privat og jobb. E-posten funker kjempefint, og det er såre enkelt å sette opp flere kontoer.

TV. Jeg har sett deler av serien "Dag" - TV2.no/sumo på iPaden. YouTube-appen er også kanon.

Tekst. Egentlig mindre enn jeg hadde trodd - men først i de siste dagene har iPaden fått norsk tastatur (iOS 4.2) - så det blir nok mer etter hvert. Skriveprogrammet Pages funker meget bra, og filene kan åpnes i Word på PC uten fnugg av problemer. Denne teksten er forresten skrevet på iPaden i BlogPress, som er en utmerket app for blogging.

Spill. Nesten ikke, men sønnen spiller av og til på den. Særlig er Angry Birds populært. Sjøl har jeg lasta ned RealRacing HD og finner behag i bilspill igjen. Det er snart 20 år siden sist...

iBooks - har ikke blitt mye litteratur til nå, gitt. De norske titlene kommer om ikke lenge på iBooks, og da kanskje...? iBooks er imidlertid glimrende til å holde orden på store PDF-dokumenter, og de troner høyt på den digitale bokylla mi. Men når alt kommer til alt foretrekker jeg gutenbergske bøker når jeg først skal lese. Jeg har også Amazon Kindle-appen, og der har jeg kjøpt en del engelske titler (politikk/historie), men den store leseopplevelsen har igrunnen uteblitt.

Ting jeg savner:

Kortslot for å laste inn bilder fra digitalkamera - evt USB-port for samme formål

Et godt bilderedigeringsprogram - finnes muligens, men jeg har ikke funnet det.

Heller ikke iPad har støtte for Flash. Mulig dette kan bety problem for noen, men jeg har überhaubt nicht savna dette...!

Konklusjonen er at jeg trives godt med iPad. Om den ikke er Guds gave til menneskeheten, så er den en trivelig og nyttig dings, og jeg tror den peker ut retningen mot den digitale fremtiden for folk flest. (Oh, den var muligens litt svulstig, men la gå.)

- Posted using BlogPress from my iPad

Ned med fagbevegelsen!

2010-11-15T09:35:00.006+01:00

I forrige uke stod Christian Tybring-Gjedde på talerstolen i Stortinget og kom med voldsomme angrep mot fagbevegelsen. Nok en gang. Frp vil kutte fradragsretten for fagforeningskontingent. Nok en gang.

Dette innebærer selvsagt en skatteskjerpelse for vanlige arbeidsfolk. Den eneste gangen Frp offentlig går inn for en skatteskjerpelse, så er det for å ramme fagbevegelsen.

Tybring-Gjedde og Frp-vennene hans mener at de fagorganiserte driver for mye med politikk... (Nei, jeg kødder ikke) Han er imot politisk fagforeningsarbeid – i alle fall alt som ikke dreier seg utelukkende om lønn.

Han er imot sentrale organisasjoner, type LO/NHO. Han er imot sentrale tariffoppgjør. Han vil begrense streikeretten. Og han vil sitte i regjering med Erna Solberg.

Det er gutten sin, det!

Frost

2010-11-14T13:43:00.007+01:00

Det er november og naturligvis kaldt om morgenen. Jeg skulle løpe til bussen, men stoppet opp da jeg så høstbladene ligge oppå lokket til søppeldunken. Som frostfosiler. Bildene tok jeg med iPhone og biffa opp kontrasten litt med Photogene før jeg kjørte dem gjennom favorittappen; Plastic Bullet. Og enda rakk jeg bussen! :-)

Klikk på bildene hvis du vil se dem i bedre oppløsning på Flickr.

Enkelt og morsomt: HDR-fotografering

2010-11-07T22:43:00.005+01:00

Nå har jeg også prøvd meg på HDR-foto. Det er forbausende enkelt og gir litt mer snacksy bilder enn ellers.

HDR står for High Dynamic Range Imaging. Det betyr at man tar flere bilder av samme motiv, men med ulike eksponeringer. Stativ er med andre ord en smart å bruke.

De fleste digitale kameraene (i alle fall de med speilrefleks) har en funksjon som kalles ’bracketing’. Med denne funksjonen kan du stille kameraet til å ta tre etterfølgende bilder med f.eks normaleksponering / - 1 blendersteg / + blendersteg.

Nå har du tre bilder av samme motiv. Det ene er normaleksponert, det andre litt mørkt, det tredje litt lyst. I Photoshop smeltes de tre bildene sammen (photomerge), slik at bildene får større fargemetning og bedre kontrastrekkevidde enn med et enkelt bilde. Her er et HDR-bilde med nesten samme motiv.

Flere av mine HDR-bilder kan du se på min Flickr-side.

- Jeg er dypt sjokkert!

2010-11-07T02:52:00.004+01:00

Frp øker eiendomsskatten i Fredrikstad. Sjokk!

- Posted using BlogPress from my iPad

Bikkja

2010-11-01T07:08:00.001+01:00

Bikkja!, originally uploaded by Bernt Sønvisen.

Oslo sett med iPhone

2010-10-14T14:51:00.002+02:00

, originally uploaded by Bernt Sønvisen.

Tro og tvil

2010-10-08T00:43:00.009+02:00

Denne uka har vi hatt besøk av tv-pastoren Egil Svartdahl på jobben min. I to dager har han vært ”på jobb” i stortingsgruppa til Arbeiderpartiet. Selvsagt med to kameramenn, lydmann og to produsenter på slep. De lager program til tv-serien Pastor på prøve som skal sendes på TV2 senere i høst.

Helga Pedersen er selvsagt hovedpersonen. Men tv-teamet hektet seg på flere av oss ansatte i stortingsgruppa, som til daglig finner behag i å holde oss utenfor rampelyset.

Opplevelsen har vært både hyggelig og utfordrende.

Hyggelig, fordi tv-pastoren viste seg å være en svært så trivelig kar. (Han hadde alle prekenmanusene sine på iPad, og var dessuten Mac-frelst…) Resten av gjengen var også veldig flotte folk.

Utfordrende, fordi jeg ikke er vant til å snakke om mitt eget forhold til kristen tro med andre. Langt mindre med åndelige autoriteter. Og i hvert fall ikke med et helt tv-team i fleisen. Dessuten hadde jeg samtidig noen kjipe saker som måtte håndteres med mobilen, men som ble vanskelig med trådløs mikk på jakkekragen og tv-crew i nærheten.

Men denne Egil Svartdahl var altså en hyggelig mann. Han besitter åpenbart noen gode personlige egenskaper, for jeg fant meg selv bablende i vei om både tro og tvil, om Jesus og solidaritet – uten tanke for tv-kameraene eller snusen som bulet i overleppa.

Jeg vet ikke hvordan programmet redigeres. Kanskje klippes jeg bort. Eller kanskje jeg framstiles som en tvilende kristen. For det er det jeg er. En som ønsker å tro, men som ofte finner det vanskelig. En som motiveres av Jesus, men som blir demotivert av undertrykkende kristenpolitisk konservativisme som holder mennesker nede i stedet for å løfte dem opp.

Vel, det får bli som det blir. Om du skulle se programmet og synes jeg virker litt vel from og salig må det være fordi jeg hadde et lite gudegløtt.

Det blir uansett ikke meg som søker på den ledige stillingen etter Dagfinn Høybråten!

Sverige, det borgerlige paradis?

2010-10-06T18:15:00.008+02:00

Oljepengene er gode å ha. Men enda viktigere er hvordan vi bruker dem.

I trontaledebatten i Stortinget holdt Høyre-leder Erna Solberg vårt naboland Sverige fram som ideal for den økonomiske politikken. Hun unnlot imidlertid å fokusere på at arbeidsledigheten i det borgerlig styrte nabolandet er på 8,2 prosent. Ungdomsledigheten er på hele 25,2 prosent i august. De svensker som er så heldige å fortsatt ha en jobb må bare klamre seg fast. En tredjedel av arbeidstakerne er nemlig uten økonomisk beskyttelse dersom de mister den jobben de har.

Denne utviklingen skjer samtidig som den borgerlige alliansen kutter skattene med nær 100 milliarder. Dette er penger som burde brukes på velferdsordninger, men som den borgerlige alliansen prioriterer å bruke til skattekutt.

I Erna Solbergs svenske Høyre-paradis har antallet lærerstillinger blitt redusert med 3000. Det er for øvrig full stopp i utbyggingen av høgskoler, til tross for store ungdomskull. En studie utført av dosent i økonomisk historie Jonas Olofsson ved Universitetet i Umeå viser at 30 prosent av svensker under 25 år som er registrert hos Arbetsförmedlingen mottar sosialhjelp.

I praksis betyr dette at stadig flere svenske ungdommer er økonomisk avhengige av sine foreldre.

Erna Solberg er mer kommentator enn politiker når hun sier i trontaledebatten at ”Oljefondet utsetter problemene, men løser dem ikke”. Men forskjellene mellom Norge og Sverige er ikke oljepengene. Forskjellen ligger i den politiske styringen, og hvordan vi bruker pengene i felleskassa.

Høyre og Arbeiderpartiet har det til felles at begge partiene er opptatte av ryddighet i den norske økonomien. Men så skiller vi lag når vi kommer til velferdssamfunnet. Høyre vil kutte i velferdsgodene for å kunne kutte skattene. Arbeiderpartiet vil opprettholde dagens skattenivå for å sikre velferdsgodene videre i fremtiden.

Hvor blir det av iPad?

2010-08-28T21:31:00.010+02:00

I skrivende stund er det 8 måneder siden Steve Jobs presenterte tidenes dings i San Francisco. Sjelden har vi sett et produkt som har fått en slik oppmerksomhet, og iPad har vært den store snakkisen denne våren.

Men hallo? Er det ikke snart på tide at vi får kjøpe denne dingsen i Norge?

I over et halvt år har Narvesen-kioskene tilbudt hyllemeter med datablader med tester og omtaler av dingsen. Flere blader og magasiner har dedisert egne utgaver til über-gadgeten alene. Tonnevis av bøker om iPad finnes i handelen. Appstore oppdaterer sortimentet, og de fleste nye appene til iPhone og iPod er tilpasset den av guder velsignede iPaden også. Og nettavisene er fullstappede med iPad-stoff - faktisk for mye av det gode, selv for en dingsemann.

Men hvor blir den av?

Det er mulig det er en utspekulert markedsplan som ligger bak. Apple har skapt en ny World Wide Wait (den som venter på noe godt... osv), og er vanligvis veldig flinke med hype og spinn og alt hva det nå kalles. Men hvis ikke Steve Jobs nå begynner å få ut fingeren, mistenker jeg at denne strategien kommer til å mislykkes.

Mange nordmenn har allerede skaffet seg en iPad. Enten i utlandet, eller kjøpt en av de latterlige dyre som annonseres på FINN.no. Ulempen er at du først må mekke deg en amerikansk iTunes-konto for å få den synkronisert. Og det er meningsløst for de som allerede har en aktiv iTunes-konto. Norsk tastatur kan du foreløpig skyte en blå pil etter.

Jeg hørte en ekspert som estimerte at det allerede finnes mellom 10.000 og 20.000 iPad-enheter i Norge. Men er ikke dette tapte markedsandeler og inntekter for dem som nettopp skulle leve av å selge Apples produkter i Norge? Om markedsgrunnlaget smuldrer og ingen gidder verken selge eller kjøpe gårdagens nyheter, ja da kan løpet være kjørt. Såpass forstår jeg av markedsøkonomien.

Jeg for min del har lyst på iPad - og har lagt til side grunker for investeringen. Men hvor lenge skal jeg gidde å vente?

Catfight og gamle monser

2010-08-15T00:40:00.008+02:00

Hvis hannkatter ryker i tottene på verandre, vil kommentariatet kalle det for en catfight?

Arne Strand kommenterer den politiske situasjon i Dagsavisen lørdag 14. august. Flere ganger bruker han begrepet "catfight" i sin beskrivelse av forholdet mellom Sp og SV når det gjelder utbyggingen av kraftlinjer på Vestlandet.

Når Arne Strand bruker det engelske ordet "catfight" skyldes det trolig at disse partiene har kvinnelige partiledere. For når kvinner driver med politikk snakker vi om kloring, biting og hvesing, ikke sant?

Om politikkens utforming i en politisk allianse skulle skje uten brytninger, ville det nok overraske de aller fleste. Også innen de enkelte parti er det ofte store debatter og diskusjoner. Forskjellen er at de fleste av oss kaller dette politikk - mens catfight er et begrep som heller hører hjemme i Arne Strands fantasiverden.

Plastic Bullet rocker iPhone-bildene

2010-08-12T23:50:00.004+02:00

Plastic Bullet, originally uploaded by Bernt Sønvisen.

Den hittil kuleste foto-appen for iPhone er uten tvil Plastic Bullet! De kjedeligste bildene blir rufset og herjet med - resultatet er bilder som er tøffere og mye mer spennende.

Her har jeg laget en liten pallett - men mulighetene er uendelige. Denne appen anbefales! :-) (Takk til Mika for tips!)

Apps gjør iPhone-bildene dine kulere!

2010-08-12T22:51:00.008+02:00

Sognsvann, originally uploaded by Bernt Sønvisen.

Jeg har tidligere ytret meg kritisk på bloggen til iPhonens kamera, som jeg mener er temmelig undermåls (iPhone 3GS, altså). Jeg står fortsatt for hva jeg har sagt, men litt nyansering er kanskje på sin plass.

iPhone-kameraet har autofokus og over 3 megapixler. Likevel blir bildene ofte blasse, kornete og kjedelige. Hvis du legger inn det nye OS4 får du i tillegg en ny zoom-funksjon. Men tro meg - den funksjonen er i grunnen lite å trakte etter. Den tekniske kvaliteten på bildene blir heller ikke bedre med zoom. Tvert imot.

Men selv om kameraet er kjipt, får jeg likevel ut bilder av iPhonen som jeg er rimelig fornøyde med. Det skyldes først og fremst de ulike applikasjonene (apps) som kan lastes ned fra AppStore, enten gratis eller for en billig penge. Med disse appsene kan man redigere bildene, eller gi dem en ekstra punchy effekt. På denne måten kan man kamuflere kjipheten i de ubehandlede bildene, og gi bildene et løft.

For øvrig ser jeg fram til å teste iPhone 4 sitt kamera, som etter sigende skal være bedre enn på min modell. Hører gjerne fra deg, dersom du har erfaringer.

Jeg legger ved et eksempel her fra Sognsvann. Her har jeg brukt appen CameraBag - som har flere kule effekter å by på. Det er sønnen som bader. Han mener at sommerdager skal brukes til å bade, minst én gang hver dag. Han er tøffere enn sin far...!

Hvis du vil se flere av mine bilder tatt med iPhone, klikk her

Ta deg en vaffel!

2010-07-15T01:07:00.001+02:00

Bloggen får ha meg unnskyldt, men denne sommeren blir den ikke ofret mye oppmerksomhet.

For det første driver jeg og familien og flytter fra Tromsø til Oslo. Og flytting er som kjent ingen sport for pyser!

For det andre er det sommerferie. Jeg leser aviser og ser nyheter bare nå og da, og bare når jeg føler for det. Hjernen går med andre ord på lavt turtall, og blogging har ikke prioritet. I hvert fall ikke foran spising, soving og evt soling, grilling og bading.

Mens leserne venter på åndfulle innlegg på denne bloggen kan jeg vel alltids by på en vaffel. Versågod!

Og fortsatt god sommer! :-)

- Posted using BlogPress from my iPhone

Hvem er skyldig - iTunes eller Windows Vista?

2010-06-15T23:20:00.007+02:00

Jeg får ikke synkronisert iPhonen mot iTunes på hjemme-PCen (Vista Home premium). Er det noen som har et tips?

Først får jeg opp en rute med:Denne maskinen er ikke lenger autorisert for programmer som er installert på iPhone-enheten "Bernts iPhone". Vil du autorisere denne maskinen for objekter som er kjøpt på iTunes Store?
Hvis ikke du autoriserer denne maskinen, blir 26 programmer, inkludert "BlogPres", og tilhørende data slettet fra iPhone-enheten.
[Avbryt] [Autoriser] [Ikke autoriser]

Jeg klikker Autoriser - angir Apple-ID og passord - hvorpå neste rute dukker opp: This computer is already authorised.
Including this one, you have authorised 2 computers of your available 5.
[OK]

Jeg klikker OK - og kommer tilbake til første rute igjen. Og sånn fortsetter det. Hva gjør jeg? Råd og tips mottas med takknemlighet! :-)

Talibanisme i DLD-debatten

2010-06-11T12:46:00.006+02:00

Jeg påstår ikke at alle som er skeptiske til Datalagringsdirektivet (DLD) er usaklige og fanatiske. Men noen er det, og de skjemmer ut seg selv og sin sak.

Politikken er en ballanse mellom fornuft og følelser. Men for enkelte tipper det helt over. Synd for debatten at den så ofte ender opp i usaklige og meningsløse personangrep. Fanatismen overtar der de saklige argumentene slutter. Jeg synes de som leder an blant DLD-motstanderne bør ta et særlig ansvar for å vise vei for hvordan demokratisk debatt foregår.

Dette bildet fikk jeg i en massemail fra en navnløs avsender med stoppdirektivet@gmail.com som e-postadresse. Bildet var ledsaget av en rekke usanheter og skrekkpropaganda om DLD - og selvsagt med oppfordring om å sende det videre.

Leder av Stopp DLD, Lars-Henrik Paarup Michelsen, har nå gått ut offisielt og tatt avstand fra denne e-posten, og presiserer at de ikke har noe med distribueringa å gjøre.

Det er bra!

Arbeiderpartiet, som jeg tilhører, ser nødvendigheten av DLD og kommer til å gå inn for det. De negative sidene er selvsagt synlige også for Arbeiderpartiet, men i en avveining mellom pro & contra kommer partiet likevel til å støtte implementeringen av DLD av hensyn til kriminalitetsbekjempelse og hensynet til de som har krav på lovens beskyttelse.

Og vi satser på å gjøre det med saklig argumentasjon.

Valgkamp med Jonas i Tromsø og Harstad (2009)

2010-06-02T02:59:00.004+02:00

Her er en filmsnutt med bilder fra utenriksminister Jonas Gahr Støres besøk i Harstad og Tromsø høsten 2009. Se flere bilder på Flickr

Frps streikelogikk

2010-05-28T10:08:00.005+02:00

Frp-leder Siv Jensen er raskt ute og krever at regjeringen må ta grep overfor streiken i kommunal sektor som ble innledet i dag.

Hun sa til NRK Kveldsnytt 27. mai at

regjeringen burde ha tilbudt en likelønnspott – samtidig som de reduserte skattene og avgiftene – framfor at vi nå får en kraftig lønnsvekst – som er med på å forverre norsk konkurranseevne over tid.

Alt dette i én setning!

Som vanlig sitter man igjen med flere spørsmål enn svar når Frps ledelse har uttalt seg:

Mener virkelig Frp at Norges folkevalgte politikere skal involvere seg i lønnsforhandlinger og arbeidskonflikter? Jeg trodde Frp var mot politisk innblanding og for ”sterk nedsettelse av offentlige inngrep”…?

Hvis Frp mener at likelønnspott er riktig vei å gå, hvorfor nevner de ikke likelønn med et eneste ord i sitt program?

Siv Jensen klarer det kunststykke å motsi seg selv i én og samme setning når hun sier at hun er bekymret for lønnsvekst – samtidig som hun krever at regjeringen skal bevilge penger til likelønnspott over statsbudsjettet.

Norsk konkurranseevne og norsk økonomi er i verdensklasse – nettopp på grunn av at vi ikke fører Frp-politikk i landet vårt.

Hos Frp er det logikken som har gått til streik. Den kan bli langvarig!

Trådløst-løst

2010-05-27T20:28:00.008+02:00

Jeg skal bli rådgiver på Stortinget, og gleder meg som et barn til å begynne i ny jobb i løpet av sommeren. Smilet stivnet imidlertid en smule når jeg ble gjort oppmerksom på at min neste arbeidsplass ikke har trådløst nettverk... For å uttrykke mine følelser må jeg ty til det engelske språket:

I´m flabbergasted!

Det virker vanskelig å tro at landets politiske sentrum ikke tilbyr trådløst internett for sine folkevalgte og ansatte. Særlig for meg som bruker laptop og mobil hele tiden, både i jobb og privat.

Det må være en eller annen sikkerhetsforanstaltning som forklarer denne steinaldertilstanden? At de fleste arbeidsplasser og privatboliger i dag har trådløst nett gjør det rimelig sært at nasjonalforsamlingen ikke tar del i den moderne virkeligheten.

Noen kommer sikkert til å prøve å overbevise meg om at det må være slik. De kan jo alltids prøve.

Merkelige ting!

2010-05-20T14:07:00.008+02:00

Vår verden er full av pussigheter og merkelige ting!

For eksempel

En vintermorgen for ikke lenge siden opplevde vi nordlendinger et underlig, spiralformet roterende lys på himmelen.
Nebbdyret er et pattedyr i Australia som legger egg.
Apollo 11 gjennomførte månelandingen i 1969 med like mye elektronisk regnekraft som chippen i dagens bursdagskort med musikk.
Lars Sponheim har blitt styreleder for Norsk Tipping.

Slike kuriosa kan sette meg i tankefull undring over vår merkelige verden.

Minst like kuriøst er det at Ketil Solvik Olsen fra Frp får boltre seg over hele VGs forside med kritikk av den rødgrønne regjeringens klimapolitikk.

Noen uker senere rydder attpåtil samme avis nesten to helsider til Frp-politikerens leserinnlegg - med helt intetsigende klimakritikk av regjeringen.

Den rødgrønne regjeringen har satt seg djerve mål om å få til CO2-rensing av gass. Dette er avgjørende, blant annet fordi Norge er en stor gasseksportør. Fremtiden vil kreve mer klimavennlig energi. Rensing av CO2 er teknologisk krevende, det vet alle. Det butter i mot, og tidsskjemaet sprekker. Likevel står målet er fast, om enn prosjektet skulle ta lengre tid. Apollo-programmet hadde vært en flau vits dersom NASA gav opp hver gang de møtte på problemer.

Visjonen om CO2-rensing må skyves frem i tid. Dette får den rødgrønne regjeringen kritikk for. Fra - av alle skapninger på denne vår kjære jord - en Frp-politiker...!

Ketil Solvik Olsen er klimapolitisk talsmann for Frp - en vandrende selvmotsigelse.

Partiet han tilhører har til nå konsentrert seg om å avvise at det finnes klimautfordringer, latterliggjøre alle klimatiltak og beskylde FNs klimapanel for løgn. Frps klimakritikk av regjeringen Stoltenberg mangler konsistens og troverdighet.

Billigere bensin er det høyrepopulistiske mantraet i Ketil Solvik Olsens parti. Er det ikke merkelig?

Høyredreining i norsk politikk?

2010-05-16T07:59:00.008+02:00

Dagens Næringsliv offentliggjør 15. mai en partimåling med flertall til Høyre og Fremskrittspartiet. Målingen bekrefter trenden denne våren, hvor høyresiden styrker seg mot regjeringspartiene.

Den typiske politikerkommentaren til slike nyheter er at meningsmålinger går opp og meningsmålinger går ned. Og det er naturligvis riktig. Men om en slik måling holder seg over tid, kan vi ane konturene av et nytt og annerledes Norge. En Frp-dominert Høyreregjering vil sette sitt bumerke på landet vårt gjennom økte forskjeller, større konflikter og mer misnøye.

Professor og valgforsker Anders Todal Jenssen sier til Dagens Næringsliv at store endringer i norsk politikk er innen rekkevidde:

- Det vil jo være en ganske dramatisk endring om vi får et flertall av de to partiene. I Norge har vi aldri hatt en regjering som ligger så langt til høyre noengang, selv ikke Willoch-regjeringen i 1981-83, sier han.

Professoren vet nok hva han snakker om, han har trolig lest 100-dagersprogrammet som Frp lanserte før valget 2009. Dette 100-dagersprogrammet var en plan for å iverksette høyrepopulistisk politikk så raskt som mulig - og som trolig var den viktigste grunnen til at høyresiden IKKE vant valget, på tross av framgang våren 2009.

• Privatisering av sykehus og helsetjenester

• Privatisering av barnehager og SFO

• Bruke Husbankens penger til å bygge private sykehjem

• Innføring av karakterer i skolen for 8-åringer

• Liberalisere privatskoleloven og gjøre den om i tråd med tidligere friskolelov. Det betyr private grunnskoler og privat videregående opplæring á la John Bauergymnaset og Treider.

• Offentlig rating av skoleresultater – med eliteskoler og taperskoler som resultat

• Fjerning av sidemålsopplæringen i skolen – les fjerning av nynorsk

• Fjerne mulighetene for bompengefinansiering. Finansiering av samferdselsprosjekter skal utelukkende skje ved statlige bevilgninger fra felleskassa med trafikktelling som grunnlag – altså er det folketette områder med mye trafikk som får forrangen

• Konkurranseutsetting og privatisering av jernbanen

• Salg av statens eienandeler i Yara, Telenor, Statskog, Norsk Hydro, Statoil, Flytoget og SAS til private investorer. Selskaper som Statkraft, Store Norske og Mesta skal børsnoteres før staten selger seg ut.

• Kutte ut NRK-lisensen, og dermed legge ned NRK som allmennkringkaster

• Fjerning av formueskatten

• Skatteskjerpelse for de som er medlemmer i fagbevegelsen gjennom å fjerne skattefradrag for medlemskap i fagorganisasjoner.

• Redusere vernet av automatisk fredede kulturminner

• Privatisere arbeidsformidlingen av yrkeshemmede arbeidssøkere

• Si opp Jordbruksavtalen med norske bønder

• Fjerne Utrykningspolitiet (UP)

• Redusere bruken av samfunnsstraff – flere skal i fengsel

• Stoppe bistand til de palestinske selvstyreområder

• Reklamefinansiering av norske skolebøker

• Fjerne Lånekassen for utdanning – studenter må ta privatlån for studiefinansiering

Fra Tromsø til Tønsberg i kajakk

2010-05-12T00:59:00.002+02:00

Klikk på bildet og følg bloggen til Laurence Østlie (65) og Magnus Theiste Østlie (35) - far og sønn - som har satt seg fore å padle fra Tromsø til Tønsberg.

Gledesbudskapet som få hørte

2010-05-08T01:31:00.011+02:00

Visste du at det er slutt på svart fiske i Barentshavet?

Da det ble kjent at Norge og Russland endelig var blitt enige om en ny og felles delelinje i Barentshavet ble det stor oppstandelse og gledelig spetakkel. Så mye oppstyr faktisk, at en annen gladsak havnet i skyggen. Og det var synd, for saken er viktig for alle oss som bor langs kysten.

Omtrent samtidig ble det nemlig klart at kampen mot det såkalte svartfisket – det vil si urapporterte fiskefangster – faktisk er kronet med seier. Det anslås at svartfisket i Barentshavet nå er på null, mens det anslagsvis hadde et omfang på over 100.000 tonn årlig før 2005.

Denne viktige seieren har Norge og Russland i fellesskap æren for. På grunn av strenge tiltak mot overfisket og en felles systematisk bestandsforvaltning, ser vi nå solid vekst i fiskebestandene - og fisket langs kysten er svært godt.

Store verdier, både økologiske og økonomiske, er sikret for fellesskapet og framtiden, blant annet fordi Helga Pedersen som ung og nyutnevnt fiskeriminister fra Arbeiderpartiet våget å stikke hånden inn i dette ormebolet.

Jeg synes det er verdt en applaus! :-)

Relaterte oppslag på nett:
NRK Nordnytt: Slutt på svart fiske i Barentshavet
Siste.no: Fikk bukt med svartfisket
Kyst.no: Overfisket redusert (fra 2009)

Æres den som æres bør

2010-05-01T14:56:00.004+02:00

Bestemor fyller 90 år. En liten og grå enke har hun blitt. Bestefar døde for fire år siden. De hadde vært gift i femtifem år.

Når jeg tenker på henne blir jeg ærbødig. Hun er ikke bare mitt og min families genetiske opphav. Hun bærer i seg fortellingen om den nordnorske landsdelen. På godt og vondt.

Bestemor er født i Vest-Finnmark i 1920 av foreldre fra Tallvik og Lavangen. Noen og tyve år gammel ble hun tvunget med tuberkulosesyk ektemann og et lite barn på armen ombord i en liten båt og sendt på en lang reise ned til Helgeland, mens tyskerne brente alt de eide hjemme. De ble tvunget til å bo på legd hos en familie som også ble tvunget til å ta dem imot. Ektemannen dør i tuberkulose og begraves i Sandnessjøen før de får vende hjem. Hjem til et fullstendig utbrent Finnmark.

Men det var hennes far – min oldefar – som selv dro ned etter krigen var over, for å hente henne og barnet hjem med sin egen lille fiskebåt.

For bestemor og alle de andre tvangsevakuerte ble det mange år på et eksistensminimum i trekkfulle tyskerbrakker hjemme i Finnmark i årene etter krigen. Likevel var det optimisme og fellesskapsånd som fikk dominere. I denne gjenreisningstiden møter bestemor sin nye mann. Hun får to nye barn, og sammen livberger de seg på inntektene av det arbeidet som var å finne.

Bestemor havnet etter hvert i fiskeindustrien hvor hun resten av arbeidslivet har trofast møtt på jobb i bråkete industrihaller og fysisk krevende arbeid. Findus i Hammerfest ble arbeidsplassen til mange kvinner, og sammen skapte de fundamentet for å leve og å bo i Vest-Finnmark etter krigen. Mine besteforeldre passet sitt arbeid svært nøye. Arbeidet var deres stolthet og deres identitet. Arbeidet var ett og alt.

Under gjenreisningen bygde de Husbank-hus på Fuglenes, og dette huset er fremdeles samlingspunktet til min familie på morssiden.

Vi som lever i dagens velstandssamfunn har lett for å ta godene for gitt. Men noen har slitt for at vi skal ha det trygge og gode samfunnet vi alle nyter godt av. Bestemor fortjener all ære.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Frp - et folke parti?

2010-04-26T10:29:00.006+02:00

Folke vogn, folke taler, folke skikk, folke vett. Folke bevegelsen for rett skrivning?

- Posted using BlogPress from my iPhone

Ingrid Olava i Tromsø

2010-04-24T21:47:00.003+02:00

Bilde tatt med iPhone på studenthuset Driv i Tromsø 23. april 2010

Frp sparker nedover

2010-04-14T12:50:00.006+02:00

Vestkantsossen Christian Tybring-Gjedde fra Frp tripper rundt fra radiostudio til radiostudio for å promotere sitt forslag om å kutte barnetrygden til foreldre med flere enn to barn. Han anslår at staten kan spare ca 5 mrd årlig ved å ta pengene fra barnefamiliene. De pengene vil Frp-politikeren bruke på… Ja, du gjettet riktig; - skattelette!

Forslaget er håpløst, og sånn sett typisk for høyrepopulistene i Frp. I et land med fødselsunderskudd ønsker Frp altså å straffe familier med flere enn to barn… Det er nesten absurd!

En slik ordning fører dessuten til masse byråkrati. For hvordan vil Frp organisere dette for et par som har et barn som for eksempel blir boende hos far etter samlivsbrudd, mens mor får to barn med en ny samlivspartner? Hvem av barna mener Frp det ikke skal utbetales barnetrygd for?

I 2007 foreslo forresten Frp å ta barnetrygden fra ”ikke-vestlige innvandrere”.

I dag er Kenneth Svendsen ute i avisene på vegne av Nordland Frp med et ønske om å kutte i sykelønna. I tillegg kommer standardforslaget om å innføre karensdager ved sykdom. Karensdager som syke arbeidstakere selv skal betale for. Hvem som blir tapere og hvem som blir vinnere i denne politikken er det lett å forstå. Frp tar penger fra fattigfolk og gir skattelette til rikingene. Det er omvendt Robin Hood-politikk.

Fellesnevneren i Frps politikk er å bygge ned velferdsstaten, privatisere offentlige tilbud og kutte skattene. Og hvem har glede av skatteletter? Jo, de som tjener mest og har størst formue.

Frp-politikerne sparker nedover i sin kamp for et kaldere samfunn.

Wham! Bam! Thank you ma'am!

2010-04-14T02:15:00.009+02:00

For meg som tar en del bilder kan det være et svare strev med å holde orden i sakene når bildene lastes inn på maskinen. Jeg kom over et smart tips i det svenske MacWorld som er såpass bra at flere bør vite om det. Med noen enkle håndgrep automatiseres prosessen med bildeinnlasting og katalogisering.

Jeg lastet ned og installerte MetaDataMover fra 6v8.gamboni.org.

Deretter opprettet jeg to undermapper i Bilder-mappa og kalte dem henholdsvis ”Nye bilder” og ”Bildearkiv”.

Når jeg nå plugger inn USBen fra kameraet, startes programmet Image Capture automatisk. Jeg trykker på importer-knappen, og bildene strømmer rett inn i mappa som heter Nye bilder.

Deretter dobbeltklikker jeg på ikonet til MetaDataMover – som jeg har programmert til å automatisk flytte de nyimporterte bildene fra Nye bilder til Arkivbilder - og samtidig bruke EXIF-data (opplysninger om tid, sted, blender og lukkertid for bildene som ligger innbakt i bildefilene) til å katalogisere bildene i egne mapper oppdelt etter dato.

Mye tid spart for framtiden! Genialt!

Midt i april

2010-04-13T10:54:00.004+02:00

Bildet er tatt med iPhone. Klikk på bildet om du vil se en større versjon.

Så var hustakene og veiene atter hvite. Snøen laver ned tung og våt, som om Vårherre har glemt at det egentlig skulle være løvsprett, gåsunger og hestehov på denne tiden. Nuvel, vi som bor her nord er i alle fall bortskjemte med store variasjoner når det gjelder været. Der er Vårherre raus.

Men om ingen andre smiler er i alle fall bikkja lykkelig over å få løpe runt på hvite, rene flater. Den hopper og spretter som en valp, graver snuten ned i nysnøen og nyser frydefullt. Det er da noe.

Think different!

2010-04-12T21:02:00.004+02:00

Nå er jeg i besittelse av en ny Macbook Pro. Den er pen, den virker robust, og alt jeg gjør med den blir pent og delikat. Alt er helt perfekt! Rent bortsett fra at jeg ikke skjønner bæret.

Jeg er i villrede. Ganske så helt for jævlig innihampen langt inn i tåkeheimen. Jeg er førstereisgutt på Mac! Apple bruker operativsystemet OS X, og det - mine damer og herrer - er noe ganske annet enn det Windows jeg er svært så vant til å bruke. Hvor legger filene seg, for eksempel? Hvordan kopierer og limer jeg inn tekst og bilder? Også så merkelige navn programmene har! Og alle de fremmede ikonene…

I tillegg har jeg kjøpt gode gamle MS Office og installert på ny-Macen. Men vent litt – ikke bare er disse programmene i Mac-versjon, de er fra 2008. Helt nye, altså. I alle fall for meg som er vant til versjonene fra 2003 og 1997…

Som dere skjønner er det en bratt læringskurve som skal forseres for en gammel PC-gnom. Innarbeidede vaner og måter å gjøre ting på må rykkes opp med røttene. Det er både frustrerende og forfriskende. Og tidkrevende. Jeg blir ikke fortrolig med denne Mac’en på en god stund, såpass kan jeg allerede konstatere. Jeg venter ennå på å bli slått til jorden av overveldende lykke over Mac’ens fortreffelighet - som skal inspirere til ny effektivitet, ny skaperglede og et lykkelig familieliv.

Og hvordan får jeg denne teksten over på bloggen, da?

Måneskinnskveld over Tromsø

2010-03-27T22:52:00.003+01:00

Dere får ha meg unnskylt, alle dere som venter på åndfulle tekster om politikk og samfunnsliv her på bloggen min. Slik en vakker kveld må man nesten bare finne fram kameraet, ta på seg sko og jakke, og hute seg ut døra for å knipse noen bilder. Her er et:

Klikk på bildet for å se det i større versjon.

Kaffe på verandaen

2010-03-27T13:09:00.000+01:00

Bildet er 12-15 bilder tatt med iPhone og satt sammen til et panorama med AutoStitch.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Gutta-boyz før i tiden

2010-03-25T01:15:00.008+01:00

Bak fra venstre: Sverre Olsen, Sverre Flem, ukjent, Faye Holm.
Foran sitter skredder Sverre Sønvisen, som er min biologiske farfar. Jeg har aldri møtt ham fordi han døde senhøsten 1944 da min far var bare 2 år gammel. Bildet er tatt i Tromsø, trolig under krigen. Takk til Torbjørn Nilsen oppe på Dramsveien som har hjulpet meg med navnene. Klikk på bildet om du vi se det i større oppløsning på Flickr

Blabla fra blåblå?

2010-03-19T11:07:00.010+01:00

Høyre og Fremskrittspartiet utgjør flertall alene i følge en fersk meningsmåling. Skiftende meningsmålinger er vi vant med, men de danner grunnlag for ulike refleksjoner.

Den mest interessante refleksjonen hittil kom fra Høyreleder Erna Solberg på NRK Politisk kvartér torsdag 18. mars. Der signaliserte hun at Høyre ikke er fremmed for å sjalte ut sentrumspartiene i et borgerlig samarbeid om regjeringsmakt. Hun mener det er lettere for Høyre å oppnå en sammarbeidskoalisjon med Frp alene.

Dermed peker det seg ut et blåblå alternativ til dagens rødgrønne regjering. Et regjeringsalternativ der Venstre og Kristelig Folkeparti er parkert på sidelinja. Høyredreiningen til Solberg er interessant, fordi de politiske forskjellene trer fram som tydelige. Og konsekvensene for velferdsstaten, arbeidslivet og skolesystemet er åpenbare.

Men så spørs det atter en gang om dette er bare snikksnakk fra Høyre og Frp? Tradisjonelt har borgerlig side store problemer med å samarbeide. De borgerlige partiene snakker og snakker og snakker om et borgerlig samarbeid, men det blir aldri noe annet enn pjatt. Poteten holdes varm med tomme ord og patetiske trusler mot den rødgrønne plattformen, som hittil har vist seg å være solid.

De borgerlige partiene og sentrumspartiene utgjør en historisk svak og tafatt opposisjon. Selv i opposisjon har de store problemer med å samarbeide. Skal de i det hele tatt ha nubbsjangs til å hevde seg mot det rødgrønne valgflertallet fra 2005 og 2009 må de ta seg sammen, bli tydelige og framstå som troverdige. Og dit er det et godt stykke.

Velkommen til Frps kurs i debatteknikk!

2010-03-17T12:13:00.008+01:00

Er du et sjikkelig rævhøll? Eller bare et hjernevasket kålhode? Bardu Frp gir deg svaret dersom du skulle være i tvil.

Hvis du er uenig med Frp er du ganske sikkert kommunist, ikke sant? Eller Taliban? Eventuelt en representant for Gestapo som burde møtes med Hitler-hilsen?

Igjen - hjertelig velkommen til Frps politiske verden!

Ap-politikeren Stian Strømseth i Bardu har laget et lite utdrag av kollegaen fra Frp sine argumenter i debatten om eiendomsskatt på privatboliger i Bardu. En eiendomsskatt som faktisk ikke eksisterer. Og som Ap og Sp sitt flertall er imot å innføre.

Utdraget viser at Frp-politikeren Jens Petter Waade tar ikke fem øre for å kalle sine motdebattanter for Gestapo, kommunister, Taliban, hjernevasket og rævhøll. Til og med ungdommer, som med beundringsverdig ro og med høflig tone forsøker å argumentere saklig med Frp-politikeren, får slynget sjikanøse beskyldninger etter seg.

Dette er jo riktig underholdende for mange av oss. Men oppførselen til Frps mann i Bardu er skremmende overfor unge mennesker som ellers kunne tenke seg å engasjere seg i politikk. Å bli skjelt ut offentlig på denne måten av en voksen folkevalgt politiker – attpåtil medlem av frimurerordenen – frister neppe ungdom til å ta steget inn i politikken. Waade bidrar til å øke politikerforakten.

Ellers kan vi bare konstatere at Frps folkevalgtskolering er en flau vits! Frp har fått ufortjent mye skryt for å stramme opp i rekkene sine de siste årene, men Indre Troms er åpenbart ”a blind spot” for høyrepopulistene.

Hva losjebrødrene i Frimurerordenen mumler seg imellom om Jens Petter Waades oppførsel kan vi bare gjette oss til. De strutter neppe av stolthet over sin kjære losjebroder.

Selv blir jeg offentlig utskjelt av Frps folkevalgte mann i Bardu som "et skjikkelig rævhøll". Det kan jeg leve med. Så lenge det kommer fra den kanten.

Mine tidligere blogginnlegg om dette:
Frp-politiker i tykk tåke
Desperat kampanje fra Frp i Bardu

Dårlig forslag fra SV

2010-03-11T12:57:00.010+01:00

Våre kjære, velmenende venner i SV foreslår 100 spenn i flyseteavgift på innenlandsreiser. Pengene vil SV skal gå direkte til jernbanesatsinga.

Mange av oss nordpå er dessverre tvunget til å reise sørover fra tid til annen. Enten for møter med beslutningstagere i nasjonalforsamlingen eller departementene. Eller for å møte kunder. Eller for å søke jobb. Eller fordi vi må til Oslo for å reise videre ut i verden.

Tatt i betraktning at vi bor i en del av landet som ikke har én meter jernbane - men tvert imot er helt avhengig av flytrafikk - så er et slikt forslag intet mindre enn provoserende, arrogant og livsfjernt. Jeg holdt nesten på å si teit. Nesten.

Hvis SVs forslagsstillere har kunnskaper om hvilke billettpriser nordlendinger må betale for innenlandsreiser, så er forslaget dobbelt tragisk.

Jeg håper forslaget kyles direkte ned i den politiske søppelkassa, sammen med Per Sandbergs forslag om å legge ned 20-25 flyplasser i distriktene.

Er du konkurransedyktig?

2010-03-10T13:26:00.004+01:00

Jeg fant dette bildet på Sosialdemokratiet.no

Hvordan får vi likelønn?

2010-03-09T11:11:00.014+01:00

Jeg har fått flere invitasjoner til å bli med i Facebook-gruppen Likelønn NÅ! Med et pennestrøk kan lønnsgapet minskes. Jeg er helt enig i målsettingen. Så hvorfor er jeg ikke med i denne gruppen?

For meg er dette viktige premisser:

Utdanning skal lønne seg.
Tradisjonelle kvinneyrker er minst like viktige som tradisjonelle mannsyrker
Vi kan ikke leve med at kvinner med fire års høyere utdanning tjener 79 % av det menn med tilsvarende utdannelse tjener.
Partene i arbeidslivet må intensivere arbeidet og jobbe mer systematisk for å oppnå likelønn.

Men

Likelønn er ikke et bevilgningsspørsmål!
Hadde likelønnsproblematikken kunne blitt løst med en kjapp bevilgning over statsbudsjettet hadde selvsagt den rødgrønne regjeringen ordnet dette for lengst. Med et pennestrøk! Men så enkelt er det faktisk ikke. Det går ikke an å bevilge seg bort fra lønnsforskjellene, det må strukturelle endringer til i arbeidslivet.

La oss for eksempelets skyld ta 3-4 milliarder av felleskassa, som statsbudsjettet faktisk er, for å bruke dem direkte til ekstra lønn. Dette gjør vi altså utenfor mekanismene for lønnsfastsettelse i arbeidslivet. Hva skjer?

Muligens vil vi oppleve en tilnærmet lønnsutjevning for en stakket stund. Politikerne har nå vridd en god omdreining på lønnsskruen, og slik vi kjenner mekanismene i både økonomi og arbeidsliv, ville lønnsøkningen bli nullet ut rimelig fort på grunn av lønnsutviklingen i andre sektorer. Da er vi tilbake til utgangspunktet. De ansatte i kvinneyrkene har kanskje fått mer på lønnskontoen – i så tilfelle velfortjent – men lønnsforskjellene vil vedvare.

Hvis det var likelønn som var formålet ville fellesskapets penger være kastet ut av vinduet.

Dessuten har vi fri forhandlingsrett. Enhver fagorganisasjon har rett til selv å kreve og å forhandle sine lønnsbetingelser. Skal vi hive dette prinsippet på båten? Hvordan ville lønnsforhandlingene bli dersom partene i arbeidslivet sitter og stirrer på en diger pengesekk som finansministeren holder dinglende over forhandlingsbordet?

Det blir for enkelt å kreve at politikerne skal bevilge bort lønnsforskjellene. Fagbevegelsen må faktisk selv ta ansvar. De som hevder at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er der kun fordi regjeringen ikke vil bevilge penger til lønnsutjevning gjør seg skyldige i en forflatning av debatten. Og fordumming av en viktig kjønnsdebatt.

Jeg mener at vår regjering må finne seg i å ha store forventninger mot seg når det gjelder å fjerne lønnsgapet mellom kvinner og menn. Dette må og skal løses, men det er ikke bare politikerne og partiene som har løsningen. Arbeidstakerne og arbeidsgiverne må ansvarliggjøres. De mannsdominerte yrkesgruppene må finne seg i å bremse sin lønnsutvikling over en tid, og de må finne seg i at andre lønnsgrupper tar dem igjen.

Med denne ansvarlige grunnholdningen kan vi løse likelønnsproblemet. Regjeringen har pekt på dette tidligere. Nå bør regjeringen ta initiativet til en slik felles dugnad.

Ingen grenser

2010-03-08T20:15:00.006+01:00

Jeg ser ikke mye på TV, men på søndagskvelden skrudde jeg likevel på for å se premieren på programserien Ingen grenser. Det angrer jeg ikke på!

I denne programserien blir vi kjent med en gruppe mennesker som har forkjellige funksjonsnedsettelser. De deltar på en beintøff 30-dagers ekspedisjon ledet av Lars Monsen fra Lueleå i Bottenviken nordvestover til norskekysten.

De bakser og sliter gjennom ulendt terreng, men de hjelper hverandre og gjør hverandre gode. Jeg ble opprømt, motivert for flere fjellturer og ikke så lite rørt over hvor tøffe disse menneskene er. Mye tøffere en de fleste av oss!

De kjemper hardere for å klare livet. Likevel stråler de med et humør og en stå-på-vilje som folk flest bare kan misunne.

Alle har vi våre skavanker og plager. Den mest dominerende funksjonshemmingen er gjerne sykdommen Orkerikkegidderikke. I hvert fall hos meg. Samt sytingen og klagingen over hvor dumt alt er og hvor teite andre er. Jeg blir inspirert til å skjerpe meg.

Som sagt - jeg ser ikke mye på TV. Men denne serien skal få min tid på søndagskveldene. :-)

I kategorien Kule ting man kan gjøre med en iPhone...

2010-03-05T01:34:00.002+01:00

Mellom snøskavlan...

2010-02-25T23:46:00.003+01:00

Desperat kampanje fra Frp i Bardu

2010-02-25T23:31:00.007+01:00

Frp-politikeren Jens Petter Waade i Bardu forsøker å mobilisere til folkeaksjon mot en ikke-eksisterende eiendomsskatt på private boliger. Det kan virke som Frps folkevalgte mann i Bardu kommunestyre ikke skjønner at det fra før er et solid flertall med Ap og Sp mot innføring av eiendomsskatt.

Mye tyder på at Waade ikke forstår helt hva han driver med, eller hvorfor. Det hadde kanskje hjulpet om han deltok litt oftere i de folkevalgte organer som Frp-velgerne faktisk har brukt stemmeretten sin på å få ham valgt inn i.

Frp-politikeren bruker kampanjen til å sverte sine sambygdinger som bruker fritiden sin til lokalpolitikk i Bardu. Han kaller dem kommunister og Gestapo. Waade velger språkbruken som han vil, men det sier noe om hvilket saklighetsnivå han er god for.

I sin utrettelige kamp mot logikk og saklig debatt påstår han på sin Facebook-side at Troms Ap forsøker å hindre ham i å utøve sin ytringsfrihet. Bakgrunnen for å si noe sånt vanskelig å forstå, men har trolig med å gjøre at jeg har hatt leserinnlegg i Folkebladet og Nye Troms der jeg setter spørsmålstegn ved hans merkelige kampanje mot den før omtalte og ikke-eksisterende eiendomsskatten på privatboliger i Bardu kommune.

Jeg trodde ytringsfrihet nettopp handlet om å uttrykke sin vilje og mening offentlig? Selv representerer frimureren Waade et politisk parti som vil forby troende muslimer å gå med hijab. Det er mange ulike meninger om hijab, men for mange er hodetørkleet nettopp en ytring om hvilken religiøs tilhørighet de har. Dette hodeplagget vil altså Waades parti skal bli forbudt å bruke ved norsk lov. Så mye er ytringsfriheten verdt for Frp. Frp vil innføre en formynderstat folk flest ikke ønsker.

Men så har verken konsekvens eller fornuft vært Frp-politikernes sterkeste side.

Dette bekreftes for øvrig av skattepolitikken som føres i Frp-kommunene Nordreisa og Lyngen. Frps ordførerkandidater lovte høytidelig overfor velgerne å fjerne eiendomsskatten, bare Frp fikk nok stemmer under valget i 2007. Men eiendomsskatten lever i beste velgående i Frp-kommunene. Om ikke dette er et kroneksempel på politisk bløffmakeri, så vet ikke jeg.

Når Frp i tillegg nå innfører eiendomsskatt på hytter i Nordreisa kommune, så havner den politiske troverdigheten til Jens Petter Waade og partiet hans på skraphaugen. Waades desperate og meningsløse kampanje mot en ikke-eksisterende eiendomsskatt får et komisk skjær over seg.

Men Jens Petter Waade prioriterer naturligvis sin tid og sine ressurser som folkevalgt politiker i Bardu som han vil. Om han vil bruke tid og krefter på kampanje og propaganda mot en eiendomsskatt som ikke eksisterer, er det hans eget valg.

Til neste år er det innbyggerne i Bardu som skal velge.

Frp-politiker i tykk tåke

2010-02-18T13:44:00.010+01:00

Frp-politikeren og frimureren Jens Petter Waade går i spissen for et korstog mot eiendomsskatt på privatboliger i Bardu kommune. Via en nyopprettet Facebook-gruppe forsøker han å mobilisere til kamp mot skatter, avgifter og dumme politikere generelt – og eiendomsskatt i Bardu spesielt.

I harde ordelag skjeller Frp-Waade ut folkevalgte fra andre partier enn Frp. Han anklager dem for å være sosialister, supersosialister, bløffmakere, sytpeiser, kommunister, bolsjeviker og gestapister. Engasjementet mot eiendomsskatt er stort, og hatet er nærmest glødende.

Det eneste som er litt pussig er at Bardu kommune ikke skriver ut eiendomsskatt på privatboliger... Og det finnes ikke planer om å gjøre det heller.

Dette danner grunnlag for to ulike analyser:

1) Frp bløffer og driver spill for galleriet

2) Frp-politikeren Jens Petter Waade har faktisk ikke filla peiling på hva som skjer i kommunen han er folkevalgt i, og slår derfor inn åpne dører

Så får folk flest i Bardu vurdere hva som er mest latterlig.

Det årlige vidunder!

2010-02-01T23:00:00.003+01:00

Bildet er tatt med iPhone søndag 31. januar 2010

Skattelette med Frp?

2010-01-27T14:22:00.013+01:00

Når Frp-politikere skriver leserinnlegg i lokalavisene dukker det som regel opp en standardformulering om at Arbeiderpartiet bør omdøpes til ”avgiftspartiet”.

Dette er en ganske morsom påstand. Særlig når vi tenker på hvordan Frp opptrådte i 2005, det siste året de hadde makt og innflytelse. Den gang som støtteparti for Bondevik-regjeringen.

Frp økte momsen til 25 prosent gjennom sitt budsjettforlik med Regjeringen. Dette gav oss en avgiftsøkning på om lag fire milliarder kroner.

Frp sørget for at mange fradragsordninger ble strammet inn eller fjernet, som for eksempel pendler- og kostfradrag og sykdomsfradrag.

Frp sørget for økte egenandeler innen helsevesenet.

Frp økte bøtesatsene dramatisk for mindre trafikkforseelser. Begrunnelsen for bøtehevelsen var at regjeringspartiene og Frp skulle få inndekning til sin viktigste sak, nemlig skattelette til de rikeste.

På toppen av alt dette ble det i statsbudsjettet for 2005 innført ny årsavgift for 350.000 småbåteiere i landet. Med god jul og godt nytt avgiftsår, hilsen Fremskrittspartiet!

Disse punktene viser hvor langt det er mellom liv og lære i Fremskrittspartiet, som på mange måter opptrer som et skatte- og avgiftsparti hver gang de får makt. Jeg kan forstå at dette er vanskelig å svelge for skatteegoistene i Frp, partiet deres ble jo tross alt startet som Anders Langes Parti Til Sterk Nedsettelse Av Skatter Og Avgifter Og Offentlige Inngrep.

Uværsmorgen

2010-01-25T23:19:00.001+01:00

Hør radio på mobilen

2010-01-25T14:08:00.005+01:00

Ikke alle mobiltelefoner har FM-mottaker. Synd for oss som er radioslaver. Men det finnes stadig flere applikasjoner for å høre radiosendinger på mobilen. Bruker du trådløst nett til radiolyttingen, slipper du å bekymre deg for for neste mobilfaktura.

NRK har flotte applikasjoner som funker (i hvert fall de jeg har prøvd på iPhone) og de er helt gratis. Du kan lese mer om dette på NRK Beta.

Hvor ble det av Regionpartiet?

2010-01-23T12:00:00.003+01:00

Skuffelsen var stor i landsdelen da søknaden om å arrangere Vinter-OL i Tromsø ble vraket. I sinne og frustrasjon ble Facebook-gruppen Republikken Hålogaland opprettet. Denne gruppen fikk stor tilslutning de første ukene etter Norsk Idrettsforbunds nordnorgesfiendtlige behandling av OL-søknaden. Initiativtakeren, Håkon Winther, ble så høy på pæra av oppmerksomheten han fikk at han likegodt var med på å starte et nytt politisk parti, kalt Hålogalandspartiet.

Har overgangen fra Facebook-gruppe til politisk parti vært vellykket?

Hålogalandspartiet skulle i første omgang være et separatistparti som gikk for selvstendig statsdannelse for den nordnorske landsdelen. Denne målsettingen har senere blitt endret til at Nord-Norge skulle være en delstat i forbundsrepublikken Norge. Om den nye målsettingen er mer realistisk enn den første er vanskelig å si.

Håkon Winther gikk etter få dager ut av styret i det nyopprettede partiet. Han mente at belastningen ble for stor og at han dessuten var utsatt for grov trakassering. Det siste i følge NRK Nordnytt 25. oktober 2008. Hvilke trakasserier partistifteren angivelig skal ha blitt utsatt for er det ingen som siden har spurt om.

Den nye partilederen, Per-Vidar Johansen, møtte jeg personlig da vi begge var publikummere i en TV-debatt. Da hevdet han at partiet hans gjorde krav på å bli tatt på alvor. De kom nemlig til å ta flesteparten av de nordnorske mandatene ved stortingsvalgene i framtiden, vi andre skulle bare passe oss.

Siden har den nyutsprungne blomsten i vår partiflora skiftet navn. Denne gang til Regionpartiet. Etter navneskiftet har det blitt dørgende stille fra den kanten. Det eneste stedet vi kan skimte livstegn fra Regionpartiet er på Twitter. Twitter er en nettjeneste der privatpersoner, firmaer og organisasjoner kan kommunisere med omverdenen gjennom korte meldinger. Regionpartiet har 28 followers som leser meldingene som sendes ut. La meg gjengi noen utdrag fra partiets Twitter-meldinger:

Regionpartiet om innvandring og integrering:

11/07/2009: Nå må alle gi faen i å rakke ned på FRP's politikk. Ting kan ikke bli verre enn det er idag uansett. Gi Siv sjansen
14/09/2009: Helt vantvittig at Tromsø som kan risikere å få verdens største moské midt i byen er knallrød. Hva faen er det som skjer?
03/12/2009: God begynnelse for å få kontroll i Sveits: Noen i Norge som følger med? (om forbudet mot bygging av minareter)

Regionpartiet om klima:

09/12/2009: Lurer på hvilke rapporter klima panelet i Køben har manipulert nå. Den såkalte klimakrisen er en VITS.
14/12/2009: Støre/Gore rapporten som legges frem i Køben idag er reinspikka BLØFF. 2009 har vært året for krisemaksimering
16/12/2009: Oppfordrer alle til å IKKE tro på klimamøtet i Køben. Bare juks og fanteri fra ende til annen. Nå lyver Støre også. Snart kommer avgiftene.
06/01/2010: Global oppvarming my ASS. Politikerskapt for å øke avgifter til folket

Regionpartiet om politikere fra andre partier:

27/07/2009: Erna Solberg mener Siv Jensen mangler lederegenskaper? Javel. Er ikke sikker på at rette person som uttaler seg.
21/08/2009: Kristin Halvorsen er patetisk.
14/09/2009: Vi får håpe Venstre kommer under sperregrensen
14/09/2009: Synd at enkelte partier prøver å sabotere for FRP.
14/10/2009: Sjokkert over inkompetansen til vår egen utenriksminister. Han har jo ikke gjort en dritt i Martine saken
25/11/2009: Hvor lenge skal vi godta at vår statsminister framstår som en løgner? Kommer Erna eller Siw nå?
09/12/2009: Jens Stoltenberg er en diktator. Fler og fler som skjønner tegningen
11/12/2009: Huff Roger Ingebrigtsen. Nokka e det no med dæ bestandig. Et godt råd. HOLD KJEFT! (om vaksinekampanjen mot svineinfluensa)
15/12/2009: Både hykler og diktator, han er folkevalgt? Damn, noe må gjøres (Om Jens Stoltenberg)

Noen hadde kanskje håpet at et nytt politisk parti ville bidra til å få Nord-Norge høyere opp på agendaen i den politiske debatten. I så tilfelle har de all grunn til å føle seg snytt. Regionpartiet bryr seg nemlig lite om politikk som har med den nordnorske landsdelen å gjøre. Fokuset er på innvandring, skatter og avgifter, politikerforakt og hatsk latterliggjøring av klimaproblematikken. Gjennom sine Twitter-meldinger avslører Regionpartiet at de hører hjemme i villniset av politiske mikroorganismer på ytterste høyre fløy. Der nyter de selskap med Fedrelandspartiet, Norgespatriotene og Kristent Samlingsparti og annet blåmugg.

Hvilken tillitsvalgt i Regionpartiet som forfatter disse meldingene får vi heller ikke vite. Vedkommende sitter skjult bak sitt feige dekke av anonymitet. Det synes imidlertid vanskelig å skjule at vedkommende kunne ha nytte av profesjonell hjelp til sinnehåndtering. Rent terapeutisk kan det sikkert være greit å dele sitt raseri og paranoia med omverdenen på sosiale nettmedier, skjønt det må være lov å tvile på at aktiviteten tjener Regionpartiets sak. Eller den nordnorske landsdelen, for den sakens skyld.

På Twitter sier Regionpartiet også at de står mye nærmere Frp enn Ap. Det er helt greit, men også overraskende. I forhold til det politiske utgangspunktet for Regionpartiet, er Frps løsninger helt i motsatt ende. Frp er mot regionreformen. Ja, de er imot et regionalt politisk nivå i det store og hele. De vil kun ha stat og kommuner. Frps politikere kjempet mot Tromsø-OL og de frydet seg offentlig over OL-avslaget. Når vi også vet at Frp vil fjerne stortingsmandater fra nordnorge for overflytting til valgkretser i sentrale strøk, ja da må vi andre spørre oss hva Regionpartiet egentlig driver med? Vet de det selv?

Snart kommer sola!

2010-01-21T13:13:00.005+01:00

Bildet er tatt på morgenen 18. januar 2010

Høyre snubler

2010-01-21T00:02:00.008+01:00

På to dager har Høyre kommet med like mange utspill som virker usmarte og lite gjennomtenkte. Men som likevel fungerer som tydelige uttrykk for klassisk Høyre-tenkning.

Høyres kvinneforum foreslår å fjerne fedrekvoten av fødselspermisjonen. Hva slags forslag er dette? Det samme Høyre innførte - by the way - lovmessig kvinnerepresentasjon for å styrke kvinners posisjon i styre og stell og næringsliv. Gjelder ikke den samme begrunnelsen her, kanskje? Forslaget fra Høyres kvinneforum henger ikke på greip. Mekanismene i arbeidslivet vil tvinge fedre på jobb og mødre til å være hjemme. Jeg synes det hadde vært bedre politikk å utvide pappapermisjonen fremfor å fjerne den.

Alle ønsker nå en debatt om sykelønnsordningen. Michael Tetzchner sitt bidrag er forslag om å kutte arbeidstakernes sykelønn med 20 prosent. Konsekvensene er naturligvis at de sykeste blir hardest rammet - og trolig lite annet. Men så er det også tryggere for en Høyre-topp å angripe problemet fra denne vinkelen enn for eksempel å se nærmere på arbeidsgivernes ansvar. Partileder Erna Solberg er forresten raskt ute og plaffer ned Oslo Høyres gullfugl. Resultatet er pinlig krasjlanding - rett på snørra for Tetzchner.

Kan ikke alle forslag fra Høyres politikere bare sendes direkte til partiets dementi-avdeling?

AutoStitch

2010-01-14T23:37:00.008+01:00

AutoStitch er en applikasjon for iPhone som brukes for å lage panoramabilder. Den er billig og svært enkel å bruke. Og best av alt - den funker! Ta flere overlappende bilder og la AutoStitch gjøre jobben med å sy dem sømløst sammen til panoramabilder.

Nedenfor ser du noen bildeeksempler. De ble tatt litt sånn på måfå og med dårlig lysforhold, bare for å teste appen. Likevel ble resultatet ganske brukbart. Prøv selv. Anbefales.

Du kan klikke på bildene for å se dem i større utgaver på Flickr.

Sten er borte

2010-01-05T11:17:00.010+01:00

Klikk på bildet for å laste det ned fra Flickr

Sten Ingebrigtsen er død, og jeg har mistet en god kollega. Sten var bare 59 år gammel og sprek som ei fele. Han var distriktssekretær i Fellesforbundet i Troms og Finnmark og var ”gutta på gølvet” sin mann. Han ble akutt syk hjemme i Harstad for ei uke siden. Nå er han borte. Det er så trist at jeg for øyeblikket mangler ord til å skrive mer.

Syltetøykuppet i Akkarfjord

2009-12-29T22:18:00.021+01:00

Kjenn etter. Er du sugen på noe søtt? Hvis ja, er det verd å dø for?

Dette er en beretning fra Finnmark under tvangsevakueringa i 1944 - om hvordan suget etter noe søtt å spise kan føre til overmot og risikovilje.

Det var langt uti november måned, og som om ikke årstiden var gudsforlatt fra før, hadde alle de som hadde bodd her blitt tvangssendt sørover i mer eller mindre skrøpelige fartøyer. Nå er det bare nedslaktet buskap, ødelagte og senkede båter og tomme hus tilbake. Det var kun et tidsspørsmål før tyskerne kom tilbake med dynamitt og fosforstykker, for endelig å svi av de siste restene som beviser at det har bodd et folk her som drev utkomme av jorden og havet.

"Øya i ingenmannsland" er tilnavnet Sørøya fikk senere. Norges fjerde største øy er denne novembermåneden totalt overgitt vinteren, mørket og de gjenværende tyskerne som nervøst patruljerer fjordene med sine brummende, grå fartøyer. Ute i den store verden raser krigen på sitt mest intense, det er allerede et halvt år siden de allierte styrkene vasset opp på strendene i Normandie. Men krigens gny lar seg ikke høre så langt mot nord. Her på Sørøya er det øde og mørkt og livløst så langt øyet kan se. Men det er tilsynelatende.

At det på dette tidspunkt oppholder seg over 1000 "usynlige" mennesker på Sørøya er det ennå lenge til noen blir klar over. Under steiner, i huler, under hvelvede båter og overalt ellers hvor det fantes ly, levde det halsstarrige og gråsprengte sørøyværinger som ikke aktet å forlate hjemtraktene under den påtvungne evakueringen.

Utenfor Akkarfjord på Sørøya går fire ungdommer og trør i strandkanten med nevene i jakkelommene. Over flere uker har de lekt gjemsel med tyskerne, noe som har lært ungdommene å være forsiktige. I den finkornede sanden er det nok tryggest å gå nærmest mulig vannkanten for å la sjøen viske ut fotefarene. Mens de går der blant drivved og tangklaser i skumringen, tar en dristig plan form mellom de lusete hodene. Det ene ordet tar det andre. Et snedig påfunn, et dristig sprell som ville endre levevillkårene en smule i den selvpålagte askesen. Kanskje var det ungdommelig overmot? Uansett, nå eller aldri gjelder det å sikre det som strategisk sett har høyeste verdi foran nesen på okkupasjonsmakten: Syltetøyet og saften i kjelleren til han Gammel-Lyder.

-Vi hadde nå levd en tre-ukers tid på neandertalervis i en hule på Storsand, forteller Ivar Iversen, som etter krigen ble bosatt på Fuglenes i Hammerfest. -Ikke det at vi ikke hadde forberedt oss på huleboertillværelsen, vi hadde vel egentlig mat nok. Men det begynte nå å bli langsomt for meg og de tre Lyder-brødrene etter flere uker i hulen. Huleboere får jo også lyst på snop og slikkerier, så nå ble den ene av Lyder-brødrene, Alf, og jeg sendt av gårde til deres hjemsted for å raide kjelleren. Der visste vi at kostelige rikdommer av bær og frukt skulle ligge nedlagt i glass, og masser av flasker med søt saft skulle der også være, forteller han.

-Men uansett hvor fristende disse søtsakene var, så visste vi at å ferdes åpent på evakuert område kunne være veldig farlig. Tyskerne kunne jo dukke opp hvor som helst og når som helst. Og de var ikke nådige, nå som russeren var på vei inn i Øst-Finnmark.

Ivar peker ut skjulestedet hvor de overvintret deler av vinteren 1944/45

Alf Lyder og Ivar Iversen var barndomskamerater og hadde vært med på så mange slags sprell de tyve årene de hadde kjent hverandre. Men dette var et ganske annerledes og mye mer risikabelt påfunn. Nå ankom de sammen det forlatte gårdstunet med hest og kjerre. Gården lå åpent og ensomt til i bunnen av en vik. Ikke et eneste lys, ikke et menneske å se. Bare vinden kunne høres på gårdstunet. I ly av novemberskumringen rygget de ekvipasjen til kjellerinngangen og startet straks lastingen av de verdifulle varene. Nå var det om å gjøre å være rask på labben.

-Mens vi sjauet med syltetøyet og saften merket jeg plutselig en lysstråle som sveipet over marken utenfor, forteller Ivar Iversen. -Jeg hadde sett slike lysstråler før, og skjønte med det samme at en tysk forpostbåt patruljerte ute på fjorden foran huset. Da huiet jeg inn til han Alf at han bare måtte komme ut, for tysker'n lå på fjorden. Det var bare å slippe det vi hadde i hendene og komme seg vekk. Så du kan tro at vi somlet ikke mye før vi hyppet på Blakken. Fyttefanken som det skranglet når hjulene begynte å rulle! Fangsten med glass og flasker på den gamle kjerra klirret så det var helt øredøvende.

Det gjaldt å komme seg i sikkerhet. Å bli oppdaget av Den tyske vernemakt i evakuert område var alltid ensbetydende med en heller ublid skjebne. I beste fall arrestasjon og fengselsstraff. I verste fall stilt for standrett og eksekusjonspelotong som plyndrere, en trussel politiminister Jonas Lie hadde kommet med i et opprop. Ja, om man ikke blir skutt allerede under flukten.

Nå var det avgjørende å gjøre seg usynlig for tyskerne på fjorden så lenge som mulig. Under første del av retretten siktet den ene av guttene kursen oppover bakken bak huset, mens den andre peilet kursen bakover mot fjorden. På den måten sørget de for at Lyder-huset hindret sikten så lenge som mulig mellom forpostbåten og skranglekjerra.

-Det må ha vært bråket fra deres egen motor ombord eller vindrossene som gjorde at tyskern ikke hørte oss, for det var et jævlig rabalder oppe på kjerra, grøsser Ivar. -Det var bare å dukke nakken og peise på oppover lia i det kuperte terrenget så lenge huset til Lyder-folket kunne skjule oss.

-Plutselig begynte det å plystre rundt ørene våre. Den tyske forpostbåten hadde oppdaget oss og åpnet ild ute på fjorden. Skal si det ble månelyst! Vi for framover alt hva hest og kjerre kunne tåle mens det pep og hvinte rundt oss alle veier. Med ett så jeg at det fløt noe rødt nede i bunnen av kjerren, og ble redd for at han Alf var blitt truffet.
-Alf, ropte jeg, -er du skadet?
-Nei, det går bra over her, svarte han Alf, som fremdeles var i beste velgående.
-Tror du ikke tyskern hadde truffet saftflaskene vi hadde om bord. Det var Lyderfamiliens bærsaft som fløt rundt og lignet blod, ler Ivar Iversen. -Takk og pris!

De tyske kulene spadbevendte jord og snø rundt den vaklevorne kjøredoningen. Guttene skjønte snart at det lureste var å gi opp fartøy og cargo om de skulle berge livet. Om noen strakser ville tyskerne sette lettbåt på vannet og komme halsende opp på land med bikkjer og maskinpistoler.

Oppe i lia ble hesten koplet fra og hutet vekk. Selv tok guttene bena fatt, og løp alt de orket opp på fjellet hvor de kunne komme i sikkerhet. Lommekjente som de var, visste de at soldatene aldri ville få fatt på dem der oppe. Tyskerne var dessuten nokså pysete når de kom opp i høyden, det var sjelden de gikk særlig langt over fjæresteinene. Om de bare denne gang klarte å komme utenfor skuddhold, så burde dette gå bra.

Det ble å tilbringe en søvnløs natt med blodsmak i munnen bak en snøskavl oppe på fjellet. Dagen etter, langt ut på formiddagen, våget Ivar og Alf seg nedover igjen. De fant igjen hesten som gikk og tuslet for seg selv og hadde unnsluppet med skrekken, den også. Men vognen var i løpet av natten systematisk omgjort til høvelspon og opptenningsved av de tyske soldatene. Den dyrebare lasten hadde lidd samme skjebne og fløt nå i en eneste frossen kladas på marken.

Herrefolket hadde seiret på så mange fronter, nå også mot to norske fiskergutter og et vognlass med syltetøy. Nå kunne tyskerne saktens hvile en stund på laurbærene før de gjorde klar dynamitten og fosforstykkene.

Mageplask for Språkrådet

2009-12-28T18:12:00.012+01:00

1967 var et bra år for meg. Det året kom jeg til verden. Årstallet er heldigvis enkelt å skrive og uttale: Vi skriver 1967 og uttaler ’nittensekstisju’ uten fare for å krenke filologene eller bli misforstått av folk flest.

Likeledes var 1999 et bra år. Da ble min sønn født. 1999 uttaler vi som ’nittennittini’.

Enkelte mennesker med et arkaisk forhold til språkform ville muligens uttale ’nittenhundreogsekstisyv’ og ’nittenhundreognittini’, men dette er en helt marginal gruppe.

Etter nyttårsaften vil det stå 2010 på kalenderen. Direktøren for Språkrådet, Sylfest Lomheim, hevder at NRK skal bruke det kunstige begrepet ’totusenogti’ - i stedet for ’tjueti’ – som ganske sikkert kommer til å bli den alminnelige talemåten blant oss andre. I stedet for å styrke sin legitimitet er Språkrådet på vei ned mot et sviende mageplask. Og befalingen fra Språkrådet om å bruke ’totusenogti’ kommer uten noen god begrunnelse. Her skal vi utelukkende stole på den filologiske ekspertisen og ellers være glad til.

Den språklige tyngdekraften er derimot slik at folk flest forenkler lange og vanskelige ord. Derfor sier vi ’nittennittini’ i stedet for ’nittenhundreognittini’ med største selvfølgelighet. Og vi er alle enige om at dette er god norsk. Hvorfor skulle dette bli annerledes i det 21. århundret?

Min spådom er at de aller fleste kommer til å si ’tjueti’ og ’tjueelve’ og ’tjuetolv’ innen veldig kort tid. NRK kan ikke reflektere det norske språk annerledes enn Det norske folk gjør – og vil måtte legge om. Sylfest Lomheim og Språkrådet må atter en gang konstatere at språket lever og utvikler seg i folket, ikke i universitetskorridorene.

2010
Tjueti
Totusenogti
Tjuehundreogti
År ti i det tjueførste århundret
År ti i det ènogtjuende århundre

Det finnes sikkert flere tallord som beskriver det kommende kalenderåret, men av de som er satt opp her, er ’tjueti’ det klart enkleste å uttale. Det nest-enkleste mener jeg er ’tjuehundreogti’. Selv om ordet har litt flere bokstaver enn ’totusenogti’, mener jeg det likevel er enklere å uttale.

Den eneste grunnen jeg kan se til Språkrådets befaling om å bruke ’totusenogti’ må være frykt for splittelse. For eksempel kan de jo komme til å støte borgerskapet på Østlandet som til daglig bruker ’tyve’ i stedet for ’tjue’. ’Tyveti’ høres jo rimelig teit ut for de fleste av oss, men jeg ser ikke bort fra at dette også kan feste seg blant de bedrestilte oppe i aasen. I så fall ville Språkrådets bidrag til denne debatten bli bare komisk.

Å ta bilder med iPhone

2009-11-26T14:52:00.013+01:00

Jeg har tidligere vært kritisk til kameraet på den nye iPhonen. Det er jeg fremdeles. Jeg synes den tekniske kvaliteten er for dårlig. Kameraet har riktignok 3 megapixler, men mangler zoom og blitz.

Likevel begynner jeg å få litt dreisen på bildene nå. Blant annet har jeg oppdaget mulighetene i de ulike apps (tillegsprogrammer som utvider funksjonaliteten) som enkelt kan lastes ned fra App Store, til en pris av noen få grunker - eller til og med gratis.

De foto-appene jeg bruker mest er Vintage Red, Photogene, Polarize og CinemaFX.

Konklusjonen er fremdeles at iPhone har et under pari kamera, men med kreativitet og flotte apps er det mulig å få brukbare resultater likevel.

Jeg legger ut noen bilder fra min Flickr-side her: (Du kan klikke på bildene for å se dem i større oppløsning)

PS: Ingen av bildene her er photoshop'et på PC eller Mac - har kun behandlet bildene på iPhone med apps.

Holder den mål?

2009-09-17T00:45:00.010+02:00

iPhone har blitt min nye følgesvenn. Etter minst 10 år som trofast Nokia-kunde har jeg konvertert. I snart tre uker har jeg lært min nye iPhone 3Gs å kjenne. Men har jeg funnet lykken?

Det er mange gode grunner til å skaffe seg en iPhone. Noen stikkord: Brukervennlighet, design, knirkefritt menysystem, Exchange mail, glimrende nettleser, flotte aps for sosiale medier, videoopptak, GPS og Google Maps, iPod og iTunes. Und zu weiter! Det er ingen tvil om at Apple peker ut retningen mot et mobilt nettsamfunn. Og iPhone er en merkestein på den vegen.

Men alt er ikke bra. For min del har iPhone opp til flere alvorlige svakheter. Og med et såpass godt produkt som vi tross alt snakker om, blir manglene desto mer påfallende og irriterende. I alle fall for meg.

1) Telenor Mobil Backup støtter ikke iPhone. Dette betyr at den tjenesten du har betalt Telenor 29 spenn i måneden for i kanskje flere år – nemlig å lagre dine data, kalenderoppføringer og kontaktlister – er helt bortkastede penger! Det burde henges opp røde varseltrekanter på utsalgsstedene for å advare nye iPhone-kjøpere om dette. På dette tiltalepunktet blir det skylddeling med Telenor.

2) Det er ikke mulig å organisere dine kontakter i grupper på iPhone. Det vil si at om du er fotballtrener og ønsker å sende èn sms til Gutter 14 og én sms til Piker 16 – så er dette rett og slett ikke mulig. Du er dømt til å dille deg gjennom kontaktlista på iPhonen én for én. Mobiloperatørene har riktignok ofte egne nett-tjenester for dette, men dette fungerer uansett ikke optimalt. Det er direkte skandaløst at det ikke finnes løsninger for gruppeorganisering i kontaktlista direkte på en såkalt smartphone.

3) iPhone er fullspekket med smarte funksjoner – og alle sluker strøm. Dette gjør at batterikapasiteten er latterlig underdimensjonert, og man er på konstant jakt etter stikkontakter man kan sette laderen i. By the way: du må aldri – ALDRI! glemme å ta med den forbannede laderen! Jeg har allerede vært i flere situasjoner med tilnærmet krise fordi iPhonen er utladet etter ca en halv dag med aktivt bruk. Man kan naturligvis skru av 3G, WiFi, tone ned skjermen, skru av stedbundne tjenester, men alt dette innebærer bare mer mas og fomling. Dessuten - med alle funksjonene skrudd av kunne man like gjerne overta bestemors Doro. Eller hva? Jeg for min del ville heller hatt en tykkere og tyngre iPhone, men med bedre batterikapasitet.

4) Når du skriver sms-meldinger på iPhone er det ingenting som indikerer hvor mange tegn du bruker eller hvor mange meldinger du fyller. Hvorfor må det være sånn?

5) Å skrive på en trykkfølsom skjerm er utfordrende. (Min forrige mobil var en Nokia E71 med tastatur) Likevel går det egentlig bedre enn jeg trodde. Selv med butte fingertupper lar det seg gjøre å skrive meldinger. Likevel blir det mye feil. Den automatiske rettefunksjonen er tidvis til større last enn gavn. Men dette går sannsynligvis bedre etter yterligere tilvenning. Jeg må innrømme at jeg nå tror at trykkfølsomme skjermer blir standarden fremover. Det trodde jeg ikke før jeg fikk iPhone.

6) Mitt største ankepunkt er likevel kameraet på iPhone. Hva hjelper det med 3 megapixler og autofokus når bildene er så utrolig dårlige, kornete og fargeløse? iPhone har verken blits eller hjelpelys. Hvis du er heldig vil godt dagslys gi noenlunde brukbare bilder, men ikke regn med det! Bildeeksempler her, her og her. Apple, dette er for dårlig! Mobiltelefoner til en langt lavere pris tar bedre bilder enn iPhone. Min forrige Nokia E71 tok heller ikke gode bilder, men de var likevel bedre enn hva iPhone presterer. Bildeeksempel fra Nokia E71 her.

Ok. Mulig jeg er for kravstor. Jeg er jo ikke medlem av trossamfunnet til Mac heller. Men jeg tillater meg å påstå at de nettsteder, tidsskrifter og aviser som har testet iPhone 3Gs og rullet terningen til 6, ikke har gjort grundig jobb.

Joda, det er en god mobiltelefon, men jeg ville kanskje ha tatt en titt også på HTC Hero, Samsung I8910 Omnia HD, Nokia N97 – eller ventet til Nokia E72 kommer på markedet før jeg bestemte meg. Neste gang.

Troverdig borgerlig regjeringsalternativ?

2009-09-10T13:31:00.008+02:00

Frps førstekandidat i Troms, Øyivind Korsberg har i dagens Nordlys (10. september 2009) en kronikk med noen interessante påstander.

En av dem dreier seg om debatten om olje og gass i Lofoten og Vesterålen. Her påstår Øyvind Korsberg følgende om sin tiltenkte regjeringskollega: (Sitat)

"Høyres Elisabeth Aspaker har feilinformert den nordnorske befolkningen i valgkampen. Høyre vil heller kjøre sorte statsrådbilder og kose med Sponheim og Høybråten, enn å gi Nord-Norge muligheter til verdiskapning i mange titals år. Stemmer du Høyre, får du Krf og Venstre. Hjelp!"

(Sitat slutt)

Kommentarer er egentlig overflødige. Jeg klarer likevel ikke dy meg:

1) Mannen som skriver dette på konikkplass er ingen hvemsomhelst. Han er som sagt førstekandidat i Frps satsingsfylke Troms. Han figurerer i borgerlige regjeringskabaler, gjerne som næringsminister (Gud forby!). Han er en av toppene i Frp-ledelsen.

2) Representerer et slikt utsagn en styrking av det borgerlige regjeringsalternativet? Er dette den borgerlige manifestasjonen på samarbeidsånd og godvilje? Mener virkelig Frp og Høyre at velgerne deres er dumme som neper? Det kan virke slik.

3) En av Frps mest sentrale politikere roper 'Hjelp' overfor Venstre og Krf - budsjettkameratene fra forrige stortingsperiode. Hjelpen kan best ytes ved å stemme rødgrønt. La de borgerlige partiene fortsette den barnslige krangelen som opposisjonspartier - ikke i regjering.

4) Frp og Øyvind Korsberg klamrer seg med slike utsagn til sin høyrepopulistiske tradisjon:
A) Skyld på alle andre for ting som ikke funker.
B) Vær sur og misfornøyd.
C) Vær fornærmet.
D) Aldri, aldri, aldri ta ansvar for å finne løsning eller komme fram til enighet.

Frp-regi på skolevalgene

2009-09-01T11:03:00.006+02:00

Kristoffer Kanestrøm og Troms Frp påstår at Ap og SV planter folk som stiller vanskelige spørsmål under skolevalgene. De krever at Troms fylkeskommune skal sende beskjed til alle de videregående skolene om at kun de som er registrerte elever får lov å stille spørsmål til panelet.

Til dette har jeg følgende kommentarer:

1) Jeg trodde Frp ivret for minst mulig offentlig regulering…?

2) De videregående skolene er jo ikke institusjoner som er isolerte fra samfunnet ellers. Skolene er offentlig territorium med menings- og ytringsfrihet. Hvorfor begrense talefriheten?

3) Det er ikke sant at Ap planter ut folk som skal ”ta” Frps representanter i skolevalgene. Frp-politikerne kan kanskje oppleve det slik, men de mange som er kritiske til Frps politikk er ikke nødvendigvis Ap-medlemmer eller Ap-sympatisører. Beskyldningen vitner om en paranoid holdning til omverdenen i Frp.

4) Frp stiller gjerne opp med en uniformert ”bavianflokk” som skriker og buer og hoier og hånflirer hysterisk under ulike valgkamparrangementer. Men selv påkaller de fylkeskommunens hjelp til å regulere andre partiers politiske virksomhet.

5) Dette er stusselig.

Møt Anne Marit Bjørnflaten og Martin Henriksen

2009-08-17T15:23:00.003+02:00

2009-08-17T15:22:00.000+02:00

Møt Arbeiderpartiets stortingskandidater

2009-08-14T12:21:00.000+02:00

Om å leke politikk

2009-08-03T15:58:00.007+02:00

Her kommer noen strøtanker om det såkalte Regionpartiet.

Først skulle de kun være ei Facebook-gruppe. Men så ombestemmer de seg og danner et politisk parti. Javel.

Så skal de være et separatistparti som går for en selvstendig statsdannelse. Men så ombestemmer de seg, og endrer målsettingen til at Nord-Norge skal være en delstat i forbundsrepublikken Norge. Ok.

Så skal Håkon Winther være partileder, men han ombestemmer seg, og skal ikke være partileder likevel. Plutselig er det Per-Vidar Johansen som skal være partileder. Ålreit.

Så kommer det et dekret hvor det slås fast at den nydannede partiet skal bygge på sosialdemokratiske prinsipper. Men så ombestemmer de seg, og kaller det heller en tverrpolitisk samling.

Men de har skiftet navn – fra Hålogalandspartiet til Regionpartiet. Hey-hey! Utvikling!

På Twitter sier de at de står mye nærmere Siv Jensen enn Ap. Dette er ganske så overraskende. Av minst 3 grunner:

1) Frp er mot regionreformen. Ja, de er imot et regionalt politisk nivå i det store og hele. De vil kun ha stat og kommuner. De vil ha sentralt oppnevnte guvernører som skal styre på mellomnivå. En løsning som er verken demokratisk eller brukbar i Norge. Med tanke på Regionpartiets ønske om å gjennomføre en regionreform er Frp-sympatien mer enn underlig.

2) Regionpartiet ble stiftet i sinne og frustrasjon over at OL-saken ble tapt for Nord-Norges del. Litt pussig at de nå lener seg mot Frp. I Oslo har Frp kjempet hardt for at byen skulle bli arrangørby for vinter-OL. Her i nord har Frp-politikerne motarbeidet hjemfylket hele veien. Øyvind Korsberg (Frp) lovet sågar at han skulle omgjøre et eventuelt positivt OL-vedtak – bare han kom i regjering. Og dette skal være Regionpartiets forbilde?

3) Høyre og Frp vil endre valgloven slik at valgstemmene fra nord og vest får mindre betydning, mens det sentrale østlandsområdets valgstemmer blir enda viktigere. Kort fortalt - Nord-Norge får mindre makt, mens Oslo og Akershus får mer makt. Er Regionpartiet med og tar bølgen?

Regionpartiet har ikke eksistert et år enda. På den korte levetiden er de allerede i ferd med å gjøre Venstre rangen stridig som Norges største Vingle-Petter. Det blir komisk mye slalåmkjøring. Og de bommer på portene tidlig i løpet. Fortsetter de sånn, forblir de en politisk mikroorganisme som ikke bidrar til annet enn sinnets munterhet.

Førpremiere på valgkampvideo

2009-07-22T21:44:00.002+02:00

MGP-finale i Tromsø?

2009-05-19T12:41:00.007+02:00

Ordfører Arild Hausberg får kritikk fordi han har flagget Tromsø som vertskapsby for MGP-finalen i 2010. Kritikken går på klassisk latterliggjøring av folk som bor i mindre byer, men som likevel våger å tenke store tanker.

Min påstand er at det som skiller Tromsø fra andre byer er de tankene som tenkes der. Big Hairy Goals (store hårete målsettinger) gjør at Tromsø som by strekker seg litt lengre enn andre norske byer. Det gjør at byen blir lagt merke til. Det går på trynet nå og da, men blikket er likevel rettet mot stjernene i stedet for mot grøftekanten.

Og nå er det på'n igjen. Lokaliseringsdebatten lar jeg ligge, jeg gidder rett og slett ikke.

Men:

Ordføreren hadde vært en dårlig ordfører for en pjuskete by om han ikke hadde kjempet for sin kommune i en slik sammenheng. SELVSAGT kan Tromsø være like god vertskapsby som Bodø, Stavanger, Bergen og Gud vet hvilke andre byer som har vist interesse.

Ordføreren gjør ikke jobben sin dersom han ikke flagger Tromsø.

Personlig er jeg møkklei hele mgp - som NRK har tværet ut og tynt det maksimale ut av helg etter helg i hele vinter. At dette tåpelige, åndssvake sirkuset nå fortsetter videre er den stygge baksiden av vinnermedaljen.

For ved å vinne denne dustekonkuransen har vi dessverre fått ansvaret for å drive tøvet videre. Tenk om Hans Tore Bjerkaas og Trond Giske skulle sitte der uten at det fantes byer og kommuner som var villige til å påta seg vertskapet? Ingen som ville? Nix. Njet. Nada.

Hm.. Ved nærmere ettertanke hadde det i grunnen vært ganske fint.

Bjerkaas og Giske kunne outsourcet hele idiotiet til Sverige - de ville ha elsket oss for alltid om vi gjorde det! Det er en vinn/vinn-situasjon! :-)

Ok. Jeg innrømmer at konklusjonen blir et mageplask, men likevel:

1) Tromsø er en god vertskapsby for det meste! Garantert mer sjarmerende enn Telenor Arena!
2) MGP stinker!

Hypen fortsetter

2009-04-08T15:07:00.008+02:00

Jan Omdahl i Dagbladet mener at statsminister Jens Stoltenberg tørrprater på Twitter. Nett-kommentatoren feller en hard dom knapt to uker etter at Jens har begynt å bruke denne nettjenesten. Fra før er statsministeren hjertelig tilstede på Facebook, og mange av Arbeiderpartiets tillitsvalgte og folkevalgte anstrenger seg for å bidra til å skape en ny politisk arena på nettet.

Kommentaren fra @janomdahl er interessant og skaper debatt. Jeg tror han har rett i at det tar tid før norsk politikk er helt og fullt integrert med verdensveven. Men noen prøver likevel. At forsøkene ikke svarer til Dagbladets forventninger må vi finne oss i. (OBS! Klisjé incoming:) Veien blir til mens man går den.

Johannes Fjose Berg er med i debatten med et interessant innlegg. @JohannesFB sier at en blogg er noe mer enn en ropert. Noe alle vet, men de fleste glemmer.

Her er min analyse:

Web 2.0 er tidenes hype. Ta en kikk på kommunikasjonskanalene som er i vinden nå. For eksempel Twitter. Tjenesten preges veldig av nettnerder og webjournalister - vi venter fremdeles på Hvermannsen. Og hva snakker de om på Twitter? Jo, om Twitter, tweeties, bit torrent, facebook, spotify, blogger, om nettsamfunnets funksjon og betydning - kort sagt web 2.0 som fenomen. Og veldig lite innhold utover dette.

De politiske partiene gjør sine forsøk på å kommunisere med sine velgere og tilføre innhold til nettet (det er tross alt de de lever av og for). Men får kritikk fra webjournalistene, som henger dagen lang over tastaturet uten egentlig å bidra nevneverdig til innholdet selv. Men så er det også journalistenes oppgave å kritisere. Partienes oppgave blir å prøve enda hardere.

Det finnes bloggere som har våte drømmer om en dag å kunne drive en statsråd fra sin post. De tror de kan spille rollen som politiske bevegere, og debatten om blasfemiparagrafen brukes gjerne som eksempel. Foreløpig gjenspeiler dette en klar overvurdering av private synsere med tastatur (les bloggere), men jeg tror likevel ikke blir ikke lenge før vi ser at betydelige velgergrupper representeres i bloggerverdenen.

Vi er ikke der i dag, men det er et tidsspørsmål. Bloggerverdenen er inntil videre særinteressenes domene. Fremdeles er det mange, selv i vårt vestlige velstandssamfunn, som ikke har tilgang på datamaskiner og nett. Og svært mange av de som har det, bruker ikke denne muligheten til annet enn nettbank. Store grupper mangler ennå digital kompetanse. Men dette glemmer nettets bolde riddere. De gjør seg dermed skyldige i elitisme.

Obamas presidentkampanje er kanskje et referansepunkt for politisk opinionsdannelse, men er likevel også en gedigen hype. Han mobiliserte riktignok mange tilhengere via web, men finnes det vitneutsagn på at kommunikasjonen med velgerne var utenomordentlig fantastisk?

@Bernt_S

Exit pelsdyrnæringen

2009-02-24T13:48:00.005+01:00

Siden 6. februar har Troms Ap fått en rekke tilbakemeldinger på e-post på forslaget fra programkomiteen om å avvikle statsstøtte til pelsdyrfarmer. På drøye to uker har vi fått inn

15 jubelmeldinger med støtte fra publikum og
1 negativ tilbakemelding

Den negative tilbakemeldingen kom fra lederen i Troms Pelsdyralslag.

Skal man ta tilbakemeldingene på alvor så får Arbeiderpartiet stor tilslutning i befolkningen til forslaget. Det synes jeg er bra, for jeg mener måten pelsdyrene oppdrettes er moralsk forkastelig. Et katastrofeområde for etisk dyrevern.

I dag lå det et par leserinnlegg i innboksen fra enkelte stortingsrepresentanter som sitter for mitt parti på Stortinget. Avsendere var Sigrun Eng, Gunvor Eldegard, Steinar Gullvåg, Arne L. Haugen, Sigvald Oppebøen Hansen og Rolf Terje Klungland - de fleste med tilknytning til Arbeiderpartiets næringsfraksjon.

Disse kritiserer programkomiteen i Arbeiderpartiet for forslaget om å fjerne statsstøtten til pelsdyrnæringen. Et utdrag:

"...framlegg om å avvikle ei pelsdyrnæring som er mellom dei beste verda. Norske pelsdyroppdrettarar leverer dei beste skinna i verda til dei høgaste prisane."

og

Så lenge det finnes pelsdyrprodusjon i verden, burde politikere og dyrevernalliansen sørge for å opprettholde en mest mulig etisk produksjon. Det oppnår en ikke ved å avvikle pelsdyrnæringen i Norge. Snarere tvert i mot. I stede for å forslå avvikling, burde det bli lagt til rette for mer pelsnæringen i Norge.

Ettersom norske pelsdyroppdrettere lever i et høykostland, må de ha de fineste og beste pelsskinnene for å få inntjening. Skinn med hull i, eller ”pjuskete” pels taper verdi og det kan ikke norske oppdrettere leve av. Og fin pels oppnås bare hvis dyrene får god mat og godt stell.

Sjelden har jeg sett makan til møl fra vår egen stortingsgruppe!

Jeg blir direkte flau! Pelsdyrfarming er systematisk dyremishandling, og det kan vi rett og slett ikke akseptere. Virksomheten strider mot moral, mot etikk, mot forbrukerbehovene og er heller ikke økonomisk bærekraftig.

Derfor er jeg stolt av å tilhøre et parti som tar fornuften fatt og tar ansvar for å bringe dette til ende. Jeg oppfordrer alle som mener at pelsdyrhold er galt om å engasjere seg og støtte Arbeiderpartiets programkomite. DnAs landsmøte i april blir avgjørende for dette spørsmålet.

Finanskrisen

2009-02-23T14:35:00.001+01:00

Denne animasjonen gjør det enklere å forstå mekanismene bak finanskrisen

The Crisis of Credit Visualized from Jonathan Jarvis on Vimeo.

GM, Saab og statsminister Fredrik Reinfeldt

2009-02-21T02:22:00.010+01:00

Den amerikanske komikeren Jake Johannsen hadde et godt poeng på Late Show med David Letherman her om dagen:

"General Motors har ENDELIG utviklet nye bilmodeller med miljøvennlig teknologi, og disse bilene skal få GM gjennom finanskrisa.

GM skal nemlig lage biler som går på tårer! Det er bare å gråte litt på tanken, så har du nok drivstoff til å kjøre forbi den arbeidsplassen du en gang hadde"

GM eier Svenska Aeroplanfabriken AB, bedre kjent for oss som bilmerket Saab. Om ikke Saab har problemer fra før, så opplever de nå i tillegg en frontkrasj med udugelig, amerikansk kapitalisme når GM går nedenom og hjem. Og det er lite hjelp å få for Saab fra den like udugelige borgerlige regjeringen, ledet av Fredrik Reinfeldt.

Siste nytt er at tingretten i Vänersborg har innvilget Saabs søknad om rekonstruksjon. Dermed får flere tusen arbeidere pustepause i Trollhättan noen uker. Det snakkes om at Saab skal løsrives fra GM, og det ryktes om en sammenslåing med Opel.

Det største problemet Sverige sliter med er imidlertid en borgerlig-liberal, næringsnøytral regjering som helst ønsker å være passive og holde seg langt unna når industrien sliter. Markedet skal ordne opp selv, det er statsminister Fredrik Reinfelds hellige trosbekjennelse. De borgerlige partiene gir blanke blaffen i at totalt 140.000 arbeidsplasser i tilknytning til landets bilfabrikker trues.

Den svenske regjeringen har plutselig nektet å holde tidligere løfter om lånegarantier og kriselån til bilindustrien. Dermed ser det mørkt ut for en ærerik og prestisjefylt industrihistorie hos broderfolket. De neste ukene vil være avgjørende for Saabs skjebne.

Vi som er forbrukere risikerer å miste et godt bilmerke, produsert i Norden og kjent for kvalitet og design. Dette er sentimental syting, kanskje. Men verre er det med svenske industriarbeidere som risikerer å miste alt de har.

Kan hende den svenske bilindustrien må omstilles, slik som mange andre bilprodusenter i verden må det. Kan hende finanskrisa skaper en anledning til å ta nye grep. Men hvorfor er Reinfeldt & Co så feige og passive? Og hvorfor klamrer Reinfeldt seg krampeaktig og dogmatisk til en politisk ideologi som har spilt fallitt?

Forskjellen mellom den norske og svenske regjeringen i håndteringen av finanskrisa kan illustreres med et enkelt ordtak:

Det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det.

Hurra for Twitter

2009-02-07T01:14:00.009+01:00

Twitter er en genial mikrobloggertjeneste som gjør at du kan holde oversikt over dine venners statusoppdateringer. Twitter er enkel å bruke både med mobil og datamaskin.

Tjenesten er gratis og kan på mange måter minne om Facebook. Bare mye enklere - og derfor vil mange si mye bedre. Du kan sette opp din egen brukerkonto på www.twitter.com – det er kjempeenkelt og tar neppe mer enn et par minutter. Anbefales!

Jeg kom på Twitter nå i jula. Personlig er jeg nokså interessert i tekniske nyvinninger, men som oftest er jeg litt treg og vil se tingene an før jeg hiver meg på noen som helst bølge. (Jeg har for eksempel ennå ikke gått til anskaffelse av iPhone - og min første mp3-spiller kjøpte jeg for bare et år siden). Derfor trodde jeg at jeg skulle være den siste personen i den vestlige sivilisasjonen som kom på Twitter.

Jeg tok feil!

Som aktiv i et politisk parti på fylkesnivå, blir vi stadig oppfordret til å komme oss ut på ”nye politiske arenaer” og ”gjøre oss gjeldende i de nye, sosiale medier”, og ”se hvordan Obama vant valget!” – og så videre. Ok, Twitter, here I come!

O’skuffelse! På Twitter var det virkelig langt mellom kjentfolk! Den forhutlede lille flokken av norske twittere er nemlig foreløpig lite egnet til å imponere når det gjelder antall. Vi kan rimelig enkelt dele norske twittere i tre kategorier:

1) Journalister som er data- og nettnerder

2) Politikere som er data- og nettnerder

3) Data- og nettnerder

Men dette er bare foreløpig. Flere og flere slutter seg til nå til Twitter, og det enkle og brukervennlige systemet kommer ganske sikkert til å bli en vinner. Spår jeg, som om jeg var en nettguru á la Gisle Hannemyr… Det eneste som taler imot en ubetinget suksess er at språkplattformen foreløpig er kun på engelsk og japansk.

På en drøy måned har jeg fått drøyt 50 ”followers” på Twitter, mens på jeg på Facebook har over 400. Antallet Facebook-venner har imidlertid bygget seg opp over nesten 2 år.

For de som er twittere – og som samtidig er på Facebook - anbefaler jeg en av de få Facebook-applikasjonene jeg liker: Det er nemlig mulig å twitte (altså å legge ut statusoppdateringer på 140 tegn) og samtidig oppdatere statusfeltet i Facebook. Det er to fluer i en smekk for travle nettbrukere!

I tillegg finnes det mange tredjepartsleverandører av ulike tjenester for statusoppdatering, bilder og SMS/e-postsending.

Og til slutt - for ordens skyld: Du finner meg på Twitter her - http://twitter.com/Bernt_S:-)

AUF i Troms sin valgkampvideo 2007

2009-02-01T22:43:00.004+01:00

Her er en kort presentasjon av Aps ungdomskandidater til fylkestingsvalget 2007. Ok, den er rimelig hjemmestrikka, denne videoen også. Men Kristina ble nå i alle fall fylkesvaraordfører i Troms - forøvrig tidenes yngste.

Frykten for det folkelige i Ap

2009-02-01T01:50:00.013+01:00

Arbeiderpartiet er et folkeparti. Det er bare så synd at noen har glemt det.

Foto: Aftenposten

I det siste har vi sett en voldsom debatt i forbindelse med at helseminister Bjarne Håkon Hanssen har vært åpen på at han i 1997 har fått hjelp av Snåsa-kallen med sin sønns kolikk.

Kritikken som reises mot Hanssen fremmes i hovedsak av professorer og akademikere som lar seg provosere av at vanlige mennesker i vårt land ikke alltid legger til grunn positivisme, hypotesetesting, rasjonalitet og masse annet vitenskapelig krimskrams for å gjøre seg opp en fornuftig tanke.

En av de som nører opp under denne debatten er Ap-bloggeren Fredrik Mellem i Oslo, som mener at partiet må ta et oppgjør med Snåsa-mannens innflytelse på Arbeiderpartiets statsråder og tillitsvalgte.

På TV2-Nyhetene spør Fredrik Mellem seg om hva som blir det neste kravet fra en tillitsvalgt i Ap: Skal vi ha ekstra politimannskaper ved fullmåne fordi man frykter varulver? Skal norske styrker i Afghanistan bli utstyrt med lykkeamuletter og harelabber?

Morsomt, men ikke særlig saklig. Nedlatende er det også.

Personlig skjønner jeg ikke helt hva som er problemet. Bortsett fra at Fredrik Mellem er tjora fast i Oslo sentrum og har tilsynelatende INGEN kontakt med vanlige mennesker utenfor byen. Dessuten lever Fredrik Mellem på en helt annen planet enn sine partikamerater i distrikts-Norge. Men så spørs det hvem sitt problem det er?

Fenomenet Snåsa-kallen er ikke noe nytt. Det han representerer har vært hverdagen til bygdefolk i alle tider. Selv om hovedstadspressen bare nå nylig har oppdaget fenomenet, så har bygdefolk oppsøkt helbredere i uminnelige tider, lenge før vi fikk et offentlig helsevesen.

Hele denne debatten vitner egentlig om hvor lite hovedstadspressen vet og forstår av folkekulturen i distrikts-Norge. Fredik Mellems hovedstadsarroganse er skrikende tydelig. I tillegg ser vi klare tendenser til allmueforakt og elitisme fra Ap-bloggeren. Og hysj! Hørte jeg noen nevne Frp-koden?

Svært få i Nord-Troms er overrasket over at det finnes folk med spesielle evner som kan brukes til noe positivt.

Jeg for min del har aldri opplevd konflikt mellom folkelige helbredere og det offentlige helsetilbudet. Snarere tvert imot, de har eksistert side om side i mange år. Ofte utfyller de hverandre på en god måte.

I alt dette oppstyret har det nå også blitt kjent i media at fylkespartileder i Troms Ap og ordfører, Bjørn Inge Mo, er en som bydefolket henvender seg til for enkelte plager. Det vil si, dette har vært kjent lenge, blant "folk flest" som det heter. Bjørn Inge har samisk bakgrunn, er kristen, bonde, fembarnsfar og mangeårig Ap-politiker.

Fredrik Mellem kaller det Bjørn Inge tror på og står for mumbo-jumbo og kvakksalveri.

Jeg synes Bjørn Inge Mo sin uttalelse om saken på http://troms.arbeiderparti.no er et godt svar til Oslo-bloggeren:

- Skepsis er sunt. Jeg er tilhenger av en kritisk tilnærming til etablerte sannheter. Og jeg er tilhenger av en kunnskapsbasert samfunnsutvikling. Men det betyr ikke at fornuft, tradisjoner og kultur behøver å stå i motsetning til hverandre. Jeg har for øvrig intet ønske om å angripe de som er skeptiske, de er hjertelig velkomne til å være det.

Litt hesteanatomi for tegnere

2009-01-28T23:58:00.005+01:00

Mitt bidrag til Midt-Norsk Hestetegnerforum (Facebook). Kunstverket ble skapt 1. mai etter toget, og er muligens preget av det...?

Bedritent av Facebook

2009-01-25T00:45:00.012+01:00

Klikk på bildet for støre utgave

Mulig det er alderen - men jeg er i ferd med å bli ganske så pist over "New Facebook"...

Ingen av brukerne ba om det nye brukergrensesnittet til Facebook. Men det er tydelig at det er utsiktene til lettjente reklamepenger som gjør at de likevel trer opplegget ned over hodene våre. Flere protestsider med millioner av tillhengere ble arrogant oversett sist høst.

Det mest irriterende er likevel at selskapet tøyer strikken langt i å utnytte brukernes profilsider til fordummende, sleazy markerkedsføring.

Skal de utnytte meg til reklame, kan de i det minste gjøre det elegant og morsomt! Faen heller! :-(

En stemme til de blå er en stemme til kaos

2009-01-21T12:06:00.008+01:00

VG melder at Frps nestformann, Per Sandberg, kan tenke seg en Ap-regjering etter neste valg. Sandberg mener en ren Ap-regjering kan være minst like bra som en regjering av H, KrF og Venstre.

Tillat meg å besvime av latter!

Utsagnet må sees i sammenheng med at Frp nå furter voldsomt (det er de gode til) fordi Bondevik-partiene nå ser ut til å slutte rekke. Og Frp får ikke være med på leken så lenge de ikke kan oppføre seg pent.

Men Erna Solberg holder fortsatt døra på gløtt for Frp. Dermed henger fortsatt et veldig viktig spørsmål og dingler i luften: Blå regjering – frelse eller kaos?

I Troms har Frps Per-Willy Amundsen og Høyres Elisabeth Aspaker flørtet åpenlyst i Harstad Tidende sist sommer. Da Frp hadde gode målinger, var de tidlig i gang med å planlegge regjeringsskifte. Det kunne nesten se ut som de allerede var i gang med å fordele statsrådposter imellom seg.

Uansett - de borgerlige partiene er ikke istand til å presentere et troverdig regjeringsalternativ for velgerne før de er ferdige med å krangle seg imellom.

Troms Ap sin valgkampvideo 2007

2009-01-19T12:40:00.002+01:00

Joda, amatørmessig mekket sammen på hjemme-PC. Likevel tror jeg ikke det er den absolutt verste YouTube-videoen som ble laget denne valgkampen... :-)

Høyre kvester Nord-Norge

2009-01-19T00:37:00.014+01:00

I forslag til stortingsprogram for Høyre (2009-2013) foreslås at mandatfordelingen på Stortinget skal beregnes ut fra antall innbyggere i det enkelte fylke. Forslaget fører til at fylkene i Nord-Norge får færre stortingsrepresentanter, mens Oslo og Akershus får flere. Høyre ønsker at distrikts-Norge skal ha mindre makt og det sentrale østlandsområdet skal ha mer makt.

I Norge har vi en valgording som gjør at antallet stortingsrepresentanter ikke bare fordeles etter folketallet i de ulike fylkene, - men også arealet. Det betyr at fylker med få innbyggere, men med store arealer får bedre uttelling. I tillegg får hvert fylke et utjevningsmandat.

Uten denne ordningen, ville Nord-Norge vært mye dårligere representert på Stortinget.

Høyre ønsker nå at Finnmark skal gi fra seg to stortingsrepresentanter til Oslo og Akershus, mens Troms, Nordland og Nord-Trøndelag skal gi fra seg én hver. De kaller det demokrati.

Høyre kaller det demokrati når de store byene regjerer over distriktene, og at størstedelen av landet vårt, som består av tynt befolkede områder, får en mer tilbaketrukket rolle der makten utøves. Høyre utfordrer til kamp mellom by og distrikt, hvor distriktene er forhåndsdømt til å tape.

Høyre-strategene vil naturligvis forsterke makten i de store byene hvor de selv står sterkest. At Nord-Norge står igjen kvestet later ikke til å plage det borgerlige partiet nevneverdig.

Det pussige er at Høyres stortingsrepresentant fra Troms, Elisabeth Aspaker, neppe ville blitt valgt inn på Stortinget in 2005 uten denne ordningen. Aspaker hadde ikke nok stemmer her i Troms til å komme inn på Stortinget på egenhånd, men fikk hjelp av ordningen med utjevningsmandat. Høyre fikk inn 23 representanter ved valget i 2005, fire av dem var utjevningsmandater. Hvis Høyres ønske ble lov ville Elisabeth Apaker ikke hatt nubbtjangs til å komme inn på Stortinget.

I Finnmark var det forresten Venstre som til slutt stakk av med utjevningsmandatet - rett foran nesa på et forbitret Høyre.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet er imot forslaget i Høyres nye program. Jeg vil tro det samme gjelder for Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

Kommende høst skal 169 representanter velges til Stortinget. Av disse velges 150 som vanlige distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter.

Stortingsrepresentantene blir fordelt mellom fylkene etter en formel hvor hver innbygger teller ett poeng - og hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng.

Med et distriktsfiendtlig Høyre - godt hjulpet av et minst like distriktsfiendtlig Frp - blir det interessant om den nordnorske stemmen lar seg høre i hovedstaden også i fremtiden.

Faren blir vel enda større for at man må gå forbi Stortinget - til Scotsman - for å høre nordnorske stemmer i Oslo.

Vær litt kresen, Aspaker

2009-01-13T00:53:00.005+01:00

Flere Høyrepolitikere har signalisert at de gjerne kunne tenke seg å danne regjering sammen med Fremskrittspartiet etter neste valg. Stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker (H) og Per-Willy Amundsen (Frp) kunngjorde den politiske forlovelsen i et større oppslag i Harstad Tidende på forsommeren i 2008.

Bryllupsdato ble riktig nok ikke annonsert, men en eller annen gang etter 14. september kommende høst er det mulig at bruden sier ja.

Mulig, men likevel ikke helt sikkert. For den vordende bruden vil helst ha bakdøra på gløtt så lenge som mulig. Kan hende dette viser seg lurt, men det spørs om velgerne finner seg i at Elisabeth & co inviterer til bryllup uten å ha avklart hvem som er brudgom.

Mange tror imidlertid at Høyre velger Frp til sin politiske altergang. Go’blunkinga mellom harstadværingene Elisabeth Aspaker og Per-Willy Amundsen tyder på det.

Kjærlighet gjør blind, heter det. Men det spørs likevel om ikke Elisabeth Aspaker bør gjøre seg noe mer kostbar overfor sine politiske beilere. For eksempel bør beileren ha noenlunde velordnet økonomi og være i stand til å bære lik forsørgerbyrde i ekteskapet. Frp la i sist høst fram sitt alternative statsbudsjett. Selv om det er dårlige tider fikk vi den samme gamle leksa: Skattelette, nedbygging av offentlig velferd og heidundrende fest for resten av pengene på Oljefondet. Hva hjelper det med ny fin bil, kjære brud, når familieøkonomien er skral og sparekontoen er bunnskrapt?

Frp-politikken har forresten ført til finanskrise i hele verden, selv om beilerne dine skylder på at USAs president George W. Bush har ført en ”for sosialistisk politikk”… Økonomi er neppe kavalerens sterkeste side, eller hva tror du?

En ektemake skal helst være ærlig – en du kan stole fullt og fast på. Her i Troms kan man spørre seg hvor ærlig den vordende brudgom har opptrådt i for eksempel spørsmålet om vinter-OL, som alle vet betydde mye for deg. I Oslo har dine friere kjempet hardt for at byen skulle bli arrangørby for vinter-OL. Her i nord har beilerne dine motarbeidet hjemfylket hele veien. Øyvind Korsberg lovet sågar at han skulle omgjøre et eventuelt positivt OL-vedtak – bare han kom i regjering. Sammen med deg! Er dette en mann du kommer til å stole på i den hellige politiske ektestand?

Den du gifter deg med bør holde ord. Når Frps stortingsmann Øyvind Korsberg slår på stortromma i avisene og krever at Regjeringen må gripe inn i den vanskelige situasjonen for Hurtigruten, synes du ikke det er litt pussig at samme parti i Nord-Norge går imot offentlige tiltak for å redde selskapet fra grunnstøting? Synes du ikke også det er litt rart at beileren din lover kamp mot eiendomsskatt og bompenger til lyden av gjallende basuner, mens Frp-kommunene fremdeles håver inn eiendomsskatt? Og bompengene, de bare øker og øker i Frp-kommunene.

En ideell livsledsager skal gjerne ha mange venner og være sosialt anlagt. Når vi ser hvor vemmelig og hatsk kavaleren din opptrer i spørsmål om Midt-Østen, innvandring og integrering og i klima- og miljøspørsmål, er det i grunnen ikke rart han har så få venner. Som mulig ektemake kommer Frp langt ned på lista hos alle de andre brudene.

Så det er vel ikke superelskeren Høyre er på vei til køys med. Med det er kanskje ikke så nøye, bare regjeringstaburettene er innen rekkevidde?

Krig og fred og sånn...

2009-01-10T17:35:00.005+01:00

Filmen om Max Manus var en festaften for alle som er interessert i vår nære historie. Spektakulære kampscener, dramatiske skjebner, mellommenneskelige drama, personlig oppofrelse og kameratlojalitet til døden. Kamp for fedreland, for fellesskap og for en bedre verden.

Om noen ennå ikke har sett filmen, anbefaler jeg den på det varmeste.

Men en gammel problemstilling flyter på ny opp til overflaten: Når er det riktig å bruke vold?

På midten av åttitallet ble jeg innkalt til militærtjeneste. På det tidspunktet var verden preget av Reagan, Thatcher og et sykt våpenkappløp - samtidig som det var hungersnød i verden. Penger ble brukt på atomvåpen og militær opprustning i stedet for å hjelpe mennesker som regelrett sultet i hjel foran TV-kameraene. Jeg følte det som om jeg var innrullert i en ondskapens maskin, og jeg ville ikke være et tannhjul i det treskeverket. Jeg ble derfor militærnekter på et pasifistisk grunnlag. Men er jeg pasifist?

I politiavhør ble jeg spurt en masse spørsmål som skulle avklare nøyaktig hvor pasifistisk min legning var etter myndighetenes målestokk. Politiet ville for eksempel vite hvordan jeg stilte meg til ANCs væpnede frigjøringskamp i Sør-Afrika. Hva jeg ville gjort dersom fremmede brøt seg inn i mitt hus og truet min familie med våpen? Hva med jødenes væpnede kamp i Warszawa-gettoen? Hvordan ville jeg reagere dersom noen slo meg? Hva med gutta på skauen? Hva med jakt? Og hvor lenge har De hatt denne overbevisningen?

Jeg svarte så ”riktig” jeg kunne for å komme unna 12 måneder i forsen, bare for å bli overført til 16 måneders siviltjeneste. Men når søknaden ble innvilget var jeg likevel ikke glad. Med sjelekvaler hørte jeg på Imperiet og Joakim Thåström, som omtrent på den tiden var ute med en cover av Hoola Bandoola-låta ”Fred”

Är det verkligen fred vi vill ha?
Till varje tänkbart pris
Är vi alldeles säkra på det?
Att det värsta av allt är krig

Med freden kommer tystnaden
allt ordnas under hand
Och folk och länder styckas upp
i samförståndets namn

Jeg forstår teksten dithen at fred og harmoni er det samme som fravær av kamp og engasjement. Og det er ikke nødvendigvis bra, fordi i fredstilstand kan de med makt fortsette sin undertrykkelse av mennesker.

Ok, jeg er neppe pasifist! I hvert fall ikke i Mahatma Ghandi-klassen. For her er de ærlige svarene på de hypotetiske spørsmålene:

Hvis noen truet meg og min familie på livet, ville jeg selvfølgelig gått til mottiltak med alle tenkelige midler. Hvis noen skulle finne på å slå meg, ville jeg naturligvis ikke forholde meg passiv, men forsvare meg aktivt. Hvis landet mitt eller byen min ble angrepet ville jeg stille meg til disposisjon til nesten hva det måtte være. Når overmakten driver systematisk undertrykkelse, mener jeg det kan være riktig å gripe til våpen. Jødenes væpnede motstand i Warszawa-gettoen kan ikke være annet enn moralsk høyverdig. Det er ikke mange andre måter å møte terrorisme på enn med motvold. Og til slutt – jeg har ingen prinsipielle motforestillinger mot selv å gå på jakt for å skaffe mat, selv om skyting av dyr ikke står øverst på lista mi.

Og her kommer jeg til kjernen:

Dersom vi aksepterer at vold noen ganger er riktig, da må vi samtidig akseptere at vi tar et standpunkt som har universell gyldighet. Altså – at andre mennesker også har en rett til å bestemme når bruk av vold er riktig.

Deretter må vi definere hvor grensen skal gå mellom dialog og voldsutøvelse. Og det er ikke lett! Konflikthåndtering har aldri vært enkelt. Se bare på det som skjer i Gaza nå om dagen.

En Hamas-leder sa i en TV-tale nylig at Israel nå har legitimert drap på egne barn, siden så mange palestinske barn har blitt drept i militæraksjonen de siste ukene. Israel sin begrunnelse for angrepet mot Gaza er nettopp å beskytte sine egne sivile mot rakettangrep. Og dermed har vi spiralen gående. Vold avler vold. Det eneste som er gjensidig mellom partene er følelsen av rettferdig harme - og dette fører naturligvis til mere blod, død og lidelser. Så vold kan bli totalt feil og moralsk forkastelig, enda den oppfattes som rettferdig fra de respektive partene.

Max Manus, Gregers Gram, Gunnar Sønsteby – ja, også min egen bestefar, måtte legge til side egne filosofiske betraktninger og moralske kvaler stilt overfor en ond og fremmed makt. Med fare for eget liv – og med faren for represalier mot andre hengende over seg – gikk de til angrep mot tyske okkupanter. De ble helter da krigen var over.

Hva ville du ha gjort?

The Miniature Earth

2009-01-07T15:34:00.000+01:00

Vil vi bli styrt av en guvernør?

2009-01-05T23:56:00.008+01:00

Troms Arbeiderparti ønsker å styrke demokratiet på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet.

Vi ønsker at noe av makta fra statlige forvaltningsorganer overføres til større folkevalgte regioner. På denne måten tror vi at vårt demokrati vil utvikle seg i riktig retning, og at valgdeltakelsen og engasjementet i regional politikk øker. Vi tror at dette fører til mindre byråkrati og mer demokrati.

Troms Fremskrittsparti går i motsatt retning. De vil fjerne det folkevalgte demokratiet på regionnivå. Derfor er det forvirrende at Line Miriam Haugan skriver lange leserinnlegg om hvor skuffet Frp er over at regionreformen ikke gjennomføres. Skuffet? De vil jo verken ha fylkeskommuner eller regioner!

Haugan følger opp med nye leserinnlegg for å forklare hva politikken deres egentlig dreier seg om. Og hun er så vennlig å forklare det så «kort, konsist og enkelt slik at fylkessekretæren i Troms Arbeiderparti skjønner poenget».

I innstillingen fra Distriktskommisjonen (NOU 2004:19) får vi et lite innblikk i hvordan Fremskrittspartiet tenker. Her gikk Frps nestleder Per Sandberg inn for en styringsmodell med vesentlig færre kommuner, og hvor regionene ikke styres av folkevalgte, men av sentralt oppnevnte «guvernører».

Det hadde vært interessant om Line Miriam Haugan gadd forklare hvordan Frp skal bytte ut det folkevalgte fylkestinget i Troms – med en guvernør. Hvem skal ha denne posisjonen? Siden velgerne i Troms ikke lenger får bestemme, hvem skal da peke ut denne guvernøren? Hvilken makt skal en slik guvernør ha?

Og det er fint om Line Miriam Haugan kan forklare dette kort, konsist og enkelt slik at vi alle forstår poenget.

Line Miriam Haugan skryter av at Frp vil styrke kommunenes selvråderett. Dette er litt pussig, fordi nestleder Per Sandberg har slått fast at Fremskrittspartiet ønsker å redusere antall kommuner fra 433 i dag til 150. Hvordan ser Line Miriam Haugan for seg kommunestrukturen i Troms etter Frps modell?

I dag har Troms 25 kommuner. Hvor mange kommuner skal vi ha hvis Frp kommer til makta? Ti? Åtte? Fem? Hvilke kommuner skal slås sammen?

Frps politikk reiser flere spørsmål enn den gir svar. Men i den grad Frp har en egen, fastlagt politikk, fortjener velgerne å få vite om den.

Krokodilletårer over forvaltningsreformen

2009-01-05T23:47:00.004+01:00

Line Miriam Haugan fra Fremskrittspartiet uttrykker i et avisinnlegg i Nordlys 8. april 2008 skuffelse over at forvaltningsreformen tilsynelatende er parkert fra regjeringens side.

Denne reformen skulle føre til forsterket folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet. Noe av makta til Staten skulle overføres til større folkevalgte regioner. Mer demokrati. Større valgdeltakelse. Flere spennende oppgaver. Flere velgere bak hver regionpolitiker. Og så videre. Men signalene fra regjeringshold er dårlige for gjennomføringen av en slik reform.

Haugan kaller det for et narrespill om forvaltningsreformen. Det største narrespillet er imidlertid Haugans krokodilletårer. Line Miriam Haugan unnlater å fortelle i sitt leserinnlegg er at Frp ønsker å fjerne det folkevalgte demokrati på regionnivå. De vil at alle oppgavene skal deles mellom stat og kommune. Frp ønsker mindre demokrati, mindre politikk, mindre valgdeltakelse og mer fagstyring. Men hvorfor kan hun ikke bare si det?

Da er hennes Frp-kollega i Oppland mer ærlig. Ørsal Johansen sin kommentar til regjeringens behandling av saken var: – Jeg er fornøyd med resultatet. Det er i tråd med Fremskrittspartiets ønske om å legge ned fylkeskommunen. Jo mer tannløs den er, jo nærmere er vi det målet.

Troms Arbeiderparti ønsker imidlertid å beholde et folkevalgt organ på regionnivå. Derfor er vi også skuffet over høringsdokumentet som ble sendt ut fra regjeringen 26. februar og har frist 30. april. Vi er fortsatt av den oppfatning om framtidige og bærekraftige regioner at de bør ha større befolkningsmessige grunnlag enn dagens fylkeskommuner. Nettopp det har vært retningsgivende for inndeling av statlige regionale organer – og bør også gjelde for det regionale folkevalgte nivå.

Troms Arbeiderparti registrerer med skuffelse at kommunalministeren ikke vil videreføre arbeidet med å innføre nye regioner. Vi krever derfor at forvaltningsreformen videreføres og sluttføres i samsvar med Arbeiderpartiets program for 2005 – 2009. En sementering av dagens struktur vil sannsynligvis medføre begynnelsen på slutten for dagens fylkeskommuner.

Og der er faktisk Troms Arbeiderparti enig – med Oppland Frp.

Gammel, rusten kjærlighet

2008-12-30T02:42:00.006+01:00

Lykke. Hva er det?

Lykke er små, men intense glimt av gode følelser. Disse gode følelsene har ofte noe med trygghet, noe rotekte, bestandighet og barndom å gjøre. Disse små glimtene oppstår gjerne når du minst venter det – gjerne på de kjedelige hverdagene. Kråkesølv blant gråstein.

Slike plutselige stjerneskudd av lykke på hverdagens mørke himmel opplever jeg når ser en Volvo Amazon eller en Reanult 4 - eller hvilken som helst gammel bil komme putrende. Verden stopper liksom opp et øyeblikk. De gamle kjøretøyene får passere som om de var en andemor med en ungeflokk. En uventet andaktsstund i en stresset hverdag. Litt blårøyk og ekte motorlyd er alt som skal til for å lokke fram et salig smil og et bedre humør, før livet haster videre.

De lager ikke biler lenger slik som før! Okei, jeg vet det er patetisk når 40-åringer mimrer om ”forna dar”, men det er likevel sant: Dagens biler er miljøriktige, trafikksikre, har gode bremser og kollisjonsputer – men de mangler helt personlighet.

At det finnes mennesker som vil ta vare på gamle ting er beundringsverdig! Vi har riksantikvar til å passe på verneverdige hus. Vi har kysthistorielag og museer som tar vare på fartøyer og kaianlegg. Arkeologene ligger på knærne på annethvert nes for å grave fram gamle hustufter. Ære være dem, alle sammen!

Men hva med våre egne kjøretøyer? De som gidder å bruke tid og penger på å ta vare på motoriserte tidskapsler synes jeg fortjener større heder og verdighet enn de faktisk får. På egenhånd, som regel uten statsstøtte eller samfunnets anerkjennelse, sørger de for å verne om viktig kulturhistorie.

For hva er vårt lands historie? Akademikerne på universitetet kan greie ut om dette i lange foredrag. Men for hver og en av oss, så er det de nære ting og de små begivenheter som skaper milepæler på den historiske tidsaksen: Den gangen naboen fikk seg ny bil. Livets første mopedtur. Campingferie i Nord-Sverige med egen bil. Handleturer til Kilpisjärvi med litt for mange kilo pølser bak i familiens Opel…

Si hva du vil om privatbilismen, men den forteller vår egen historie. Historien om hvordan landet vårt har utviklet seg fra fattigdom og ufrihet - til velstand og valgfrihet. Bilen er kanskje et uttrykk for statusjag og materialisme, men også drømmen om selvstendighet og frihet til reise hvor en vil og når en vil. Gjennom privatbilen har drømmene våre gått i oppfyllelse.

Neste gang du treffer på en gammel bil, send et smil og et nikk til eieren. Det er minstebetalingen for våre motoriserte kulturarbeidere og humørspredere.

Nordlys og fylkesdemokratiet

2008-12-29T22:43:00.008+01:00

Avisa Nordlys viser forakt for folkedemokratiet ved sin demonstrative mangel på redaksjonell omtale av fylkesvalgkampen.

Av Bernt Sønvisen, fylkessekretær i Troms Arbeiderparti

Fylkestingsvalget er nylig gjennomført, skjønt ser man på mediedekningen er det i grunnen fantastisk at 54,2 prosent av befolkningen i Troms i det hele tatt gadd å avgi sin stemme. Fylkesvalgkampen er viet nesten null oppmerksomhet i mediene. Dette fører vanligvis til liten interesse hos velgerne.

«Fra år til år har færre avgitt sin stemme, og i år sviktes fylkestingsvalgene over en lav sko. Det forteller at folk må føle at en stemme er viktig. Fylkestinget er ikke viktig, og det vet velgerne.»

Dette skrev Nordlys på lederplass dagen etter valget.

Mulig Nordlys har rett i at dagens fylkeskommune ikke duger lenger. Troms Arbeiderparti har gått inn for en større regionmodell der Nordland, Troms og Finnmark innlemmes i en større nordnorsk region med betydelig større politisk og forvaltningsmessig ansvar. Dette er en politisk kamp vi fører også innad i vårt eget parti. I motsatt ende går Troms Frp inn for å nedlegge hele dette folkevalgte nivået. Den diskusjonen skal jeg la ligge, men bare konstatere at Nordlys heller ikke finner denne debatten interessant nok for sine spalter.

Situasjonen minner meg om en opplevelse fra den tiden jeg bodde i hovedstaden. Oslo Sporveier bestemte seg for å legge ned Sagenetrikken. Det fikk man ikke umiddelbart gehør for. Resultatet ble at Oslo Sporveier satte opp en ny håpløs ruteplan med få avganger som ikke korresponderte med andre linjer. Etter et års tid sa Oslo Sporveier at nå – nå altså! – må vi få legge ned Sagene ring, for ingen passasjerer reiser lenger med denne trikken. Noe ingen lenger kunne bestride. Bare få minutter etter at det uunngåelige vedtaket om nedleggelse var gjort, var Oslo Sporveier ute med anleggsmaskiner for å grave opp skinnegangen, for å sikre at ingen omgjorde vedtaket.

Redaktør Hans Kristian Amundsen har sagt åpent at han og hans journalister ikke ville legge to pinner i kors for å dekke fylkesvalgkampen. Fylkestinget er per definisjon uvesentlig for velgerne. I hvert fall mener redaktøren det, og dermed iverksettes redaksjonell boikott av fylkestingsvalget. Når valget er over, jamrer Nordlys seg på lederplass og i kommentarspaltene over at valgdeltakelsen er så lav. Har redaktør Amundsen hørt om selvoppfyllende profetier?

De fleste fylkestingskandidater jeg har snakket med, både fra eget og andre parti, kan alle fortelle om samme erfaring i møte med mediene: De blir systematisk oversett. Deres saker og innspill er å betrakte som uviktige. Nordlys kan naturligvis slå tilbake ved å reise spørsmål om hvor aktive eller pågående fylkestingskandidatene har vært under valgkampen. Vel, hvor aktiv og pågående gidder man å være overfor en avis som på forhånd har proklamert at den ikke kommer til å skrive en tøddel om fylkesvalgkampen?

Aps førstekandidat Paul Dahlø ble i valgkampen satt opp i en duell med Frps førstekandidat Line Miriam Haugan. I forståelse med journalist Torgeir Bråthen skulle duellen trykkes torsdag før valget. Men både torsdag, fredag og lørdag gikk uten at dette kom på. Først mandag – den siste valgdagen – fant Nordlys det for godt å trykke denne duellen mellom Aps og Frps fremste kandidater.

Oppslaget var forresten ledsaget av en kommentar av journalist Geir Seljeseth med tittelen «Hvem bryr seg?»....

Hvis ikke mediene bryr seg, hvordan kan man vente at vanlige folk skal fatte interesse for fylkespolitikken? Min mening er at hvis ikke politikk er interessant for folk, må det være journalistikkens fordømte plikt å gjøre den interessant! Det er jo ellers en oppgave Nordlys går inn for med beundringsverdig iver når det gjelder biler, rødvin og boligannonser.

En kulturjournalist jeg engang kjente var beryktet for å ha en vel kvass penn når han skrev kommentarer og anmeldelser fra kulturlivet. Han ble ofte spurt om han ikke var redd for at han kunne såre noen ved det han skrev. –Det er bedre å være kritisert enn oversett, var svaret han alltid gav. Dette bør Nordlys bite seg merke i.

Fylkespolitikerne ber nemlig ikke om snille journalister. De ber om å bli sett, om å bli kritisert, om å bli estimert. De ber om en arena der de kan utøve politikk. Denne arenaen har aldri vært talerstolen i fylkestingssalen alene. Om redaktør Amundsen stenger spaltene, så får han samtidig rett: Fylkeskommunen er meningsløs og bør nedlegges omgående. Et selvoppfyllende profeti. Amundsen kunne like godt være direktør for Sporveien som redaktør i landsdelens største avis.

Til slutt en saksopplysning: Deltakelsen ved fylkestingsvalget i Troms har økt fra 50,1 prosent i 2003 til 54,2 prosent nå i 2007. Det er ikke bra, men likevel en gledelig økning. Og deltakelsen i fylkesvalget er i år faktisk større enn i en rekke av kommunene i Troms. Denne økningen kommer ikke som følge av Nordlys sin dekning av valgkampen, men på tross av den.

Frp er ei finanskrise i seg selv

2008-12-29T17:02:00.006+01:00

-Sosialisme er skyld i USAs krise, mener Frps nestformann, Per Sandberg.

Konsekvensene av Frps politikk er nå blitt synlige og følbare for hver og én av oss. Den verdensomspennende finanskrisen som skyller over oss kan bare forklares med den grådighetskulturen og frimarkedspolitikken som har sitt utgangspunkt i USA. Denne politikken er det Frp ønsker skal bli innført i Norge.

Per Sandberg vakte oppsikt da han i slutten av september forklarte at sosialistisk politikk er skyld i finanskrisa. Sandberg mente at ingenting av det som skjer i USA nå, ville skjedd med Fremskrittspartiets politikk. President Georg W. Bush har vært for sosialistisk, i følge Frps nestformann… Er det virkelig meningen at folk flest skal ta dette seriøst?

I tillegg sa Per Sandberg at all regulering av markedene fra myndighetene bør kastes på skraphaugen. Her kunne han vise til Fremskrittspartiet sitt eget program hvor det står at "penge- og kredittmarkedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i marked, uten politiske reguleringer og inngrep". (Side 20, om noen skulle være interessert.) Og nettopp her ligger kjernen til problemene vi ser i dag. Et finansmarked uten offentlig styring vokser som en ballong helt til den sprekker. Konsekvensene av Frp-politikken eksploderer midt i fleisen på oss alle.

Derfor må man trekke på smilebåndet over Frp-politikeren Jan Skogheim fra Sørreisa, som desperat forsøker å vri Frp unna, og - som vanlig - legge det politiske ansvaret på alle andre. I et patetisk innlegg i Folkebladet 10. november forsøker han å legge skylden for den verdensomspennende økonomiske krisen på finansminister Kristin Halvorsen. Her skriver Skogheim at "Frp er sterkt kritisk til hvordan USA har ført penge- og kredittpolitikken. Frp vil ikke fjerne dagens reguleringer i penge- og kredittpolitikken."

Javel? Nå har pipen plutselig fått en annen låt. Men utsagnet til Jan Skogheim står ikke til troende. Blant annet fordi Skogheims parti vil kutte dramatisk i Kredittilsynet på statsbudsjettet. Hvordan kan Frp ønske å regulere pengemarkedet - og samtidig svekke det kontrollorganet som skal være vaktbikkje i pengepolitikken? Dette henger ikke på greip.

Når det gjelder finanspolitikken er Frp som en halvdød spyflue som surrer rundt i vinduskarmen uten mål eller mening.

Frp la nylig fram sitt alternative statsbudsjett. Med skattelette på over 29 milliarder kroner og økning i oljepengebruken på 31 milliarder er det uten sammenligning det mest ekspansive budsjettopplegget som er lagt fram av noe politisk parti – i regjering eller opposisjon.

Mer penger i de private lommene, mindre til fellesskapet, det er Frp-politikernes Hellige gral. Det er den egoistiske tenkningen som råder, akkurat som før, enten vi er i krisetid eller ikke.

Arbeiderpartiets grunnsyn er at markedsøkonomien må kombineres med reguleringer som sikrer fordeling og hindrer store svingninger. Dette har vært en suksessformel. Norge har klart å kombinere høy vekst med god fordeling mellom folk og landsdeler. Vi står bedre rustet enn de fleste når internasjonale kriser oppstår.

Det kan vi ikke takke Frp-politikerne for.

Frp-bløff om eiendomsskatten

2008-12-29T16:52:00.006+01:00

Frp-politikeren Eva Solstad lovte høytidelig overfor velgerne å fjerne eiendomsskatten, bare partiet hennes fikk nok stemmer under valget i fjor høst. Når vi nå ser at eiendomsskatten lever i beste velgående i Frp-kommunene, ja da skjønner vi alle at Frp bygger sin politikk på bløff.

Eva Solstad kommer med en bortforklaring som er så alt for typisk for Frp-politikere: Hun legger skylden på andre. Og selvsagt er det den rødgrønne regjeringen som får skylden for at Frp bryter valgløfte etter valgløfte – i tillegg til alt annet som er vondt og fælt i verden.

Eva Solstad har skiftet mening siden valget, og sier nå at det er forståelig at Frp opprettholder eiendomsskatten der de har makten. Dette skyldes - i følge henne selv - «de elendige rammevilkårene som den rødgrønne regjeringen gir kommune-Norge.»

Siden de rødgrønne tok over etter den Frp-støttede Bondevik-regjeringen, har kommunene fått en økning på 28,6 milliarder kroner. Bare i 2006 fikk kommunene en økning i frie inntekter på 10,3 milliarder kroner. I tillegg har kommunene opplevd en økning i skatteinngangen, og de får beholde en større del av skatteinntektene selv.

Og hva er Frp sitt alternativ? Frp vil kutte i overføringene til distriktskommuner. All landbruksstøtte skal bort med de konsekvenser det vil få for bosetting, arbeidsplasser og kulturlandskap. Sist Frp hadde regjeringsmakt - som støtteparti for Bondevik-regjeringen - ble kommunene så utpinte at det gikk på sikkerheten og velferden løs.

Det var under dette borgerlige åket at den rødgrønne mobiliseringen vokste seg sterk nok til å feie høyrepopulistene ut av regjeringskvartalet. Lokalene ble luftet godt, og den rødgrønne regjeringen har siden holdt hva den har lovet: Nemlig

mer penger til kommunene!

På tross av betydelig vekst i kommunenes inntekter, er det likevel noen som ønsker mer penger. Det er forståelig, det er tross alt der velferdsproduksjonen i landet vårt foregår. Og kommunene er stilt overfor formidable oppgaver.

I Frp-kommunene ønsker de også mer penger. Men det er ikke fordi de vil styrke skolen, eldreomsorgen, kultur- og fritidstilbudet i kommunen. Nei, Eva Solstad og andre Frp-politikere er desperate etter mer penger slik at de kan fjerne den kommunale eiendomsskatten. Mer penger i de private lommene, mindre til fellesskapet. Det er god Frp-politikk.

Vår felles kamp for en bedre kommuneøkonomi skal dermed brukes til å innfri Frp sine valgløfter om skattelette. Frp-politikere som Eva Solstad leder an i et svik mot velferdssamfunnet og en gigantisk bløff overfor velgerne.

Korsberg holder velgerne for narr

2008-12-29T16:43:00.006+01:00

Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg (Frp) sier til Folkebladet den ene uka at hurtigrutekonseptet er så viktig for landet at regjeringa må gripe inn når Hurtigruten har kommet i krise. Den neste uka sender alle de politiske partiene på Nordland fylkesting en henstilling til regjeringa om å redde Hurtigruten.

Det vil si – alle, utenom Fremskrittspartiet. De mener selskapet får klare seg selv.

Korsberg bruker mye tid og krefter på å beskylde den rødgrønne regjeringen for løftebrudd. Når det gjelder løftebrudd burde Korsberg vite hva han snakker om. Frp bryter løftene overfor sine velgere helt systematisk. Og vi snakker ikke om små, pragmatiske tilpasninger til virkeligheten, men partiet holder velgerne sine for narr også når det gjelder kjernesakene sine.

Og velgerne begynner å skjønne tegninga nå. Bare tre prosent (!) av Frps egne velgerne mener partiet bør danne regjering alene. Rundt halvparten Frp-velgerne er faktisk uenige i partiets politikk viser en spørreundersøkelse fra Nordstat.

Fjerning av eiendomsskatt er en kjernesak for Frp. Her i Troms har vi brødrene Karlsen som er ordførere i hver sine kommuner, henholdsvis Nordreisa og Lyngen. Men eiendomsskatten lever videre i Frp-kommunene. Mange husker ennå Eva Solstad fra Balsfjord Frp sitt høytidelige velgerløfte skrevet i et leserinnlegg i Nordlys i valgkampen i fjor: ”Tiden er inne for endringer, men Frp skal fortsette sin utrettelige kamp mot eiendomsskatten som en av våre kjernesaker.”

Kampen mot bompenger er en annen kjernesak som Frp drar mange velgere på. Frps nestformann Per Sandberg drar landet rundt på Stortingets regning og agiterer mot både nye og gamle bompengestasjoner. Likevel ser vi at i Frp-styrte kommuner som Bergen og Oslo trives og blomstrer bomstasjonene som aldri før. De lokale Frp-politikerne har til og med fått igjennom betydelige takstøkninger for bilistene.

Frp har levd høyt på politikerforakt og skepsis til bruk av skattebetalernes penger. Samtidig ser vi at Frp-politikeren Line Miriam Haugan er den folkevalgte i Troms fylkesting tar ut den høyeste politikergodtgjørelsen. Frps tidligere nestformann, Terje Søviknes, har en årsinntekt på 1.155 millioner kroner som Frp-ordfører i Os og Frp-representant i fylkestinget. (Dagens Næringsliv 01.09.07) Dermed kan Søviknes smykke seg med tittelen som Norges best betalte politiker, med en personlig inntekt langt høyere enn statsministeren. Og det er slett ikke dårlig for en lokalpolitiker som har kommet til makten ved å håne politikerlønninger.

De som vil gjøre minst mulig for best mulig betaling bør vurdere en karriere som Frp-politiker.

I Oslo har Frp kjempet hardt for at byen skulle bli arrangørby for vinter-OL i 2018. Tromsø må derimot slite med sin egen stortingspolitiker fra Frp som motarbeider hjembyen hele tiden. Øyvind Korsberg er glad for at drømmen om et arktisk OL i sin egen hjemby nå endelig er lagt i grus. Bladet Tromsø intervjuet ham 1. oktober da kvalitetssikringsutvalget hadde lagt fram sin rapport. Hans uhjertelige hilsen til de som har stått på i årevis som frivillige og ansatte for OL-prosjektet taler for seg selv:

–Det er skammelig, pinlig og frekt at det går folk rundt i Tromsø og drar bysamfunnet så ettertrykkelig ned i dritten som de har gjort, sier Øyvind Korsberg. Han håper ved alle guder at det ikke blir noen statsgaranti, for da er han redd de styrende kommer til å «drite byen ut byen på internasjonalt nivå».

Skipresident Sverre Seeberg om ski-VM i Oslo 2011:

2008-12-29T16:39:00.002+01:00

”Med ski-VM i Oslo får vi en unik sjanse til å ivareta landet vårt som ski- og publikumsnasjon. Ski og skisport er en viktig del av vår kulturarv, og en viktig del av vår nasjonalbygging!”

Sier altså skipresidenten, som tirsdag gikk imot eget tingvedtak og stemte mot at Norge skulle få vinter-OL!

Les distriktsredaktør Tone Jensens glimrende kommentar - Den nordnorske «offerrollen» - på NRK Troms og Finnmark sine nettsider

Dagens sitat fra vår lille solstråle, Øyvind Korsberg

2008-12-29T16:29:00.008+01:00

Øyvind Korsberg (Frp) har hele tiden vært en surmaget motstander av Vinter-OL i Tromsø, og han har lovet at en eventuell statsgaranti skal tilbaketrekkes hvis Frp kommer i regjering. Korsberg benytter enhver anledning til å pisse i brønnen til sitt eget hjemfylke, ikke bare når det gjelder OL-prosjektet.

Og her er hans muntre kommentar til Bladet Tromsø: (utdrag av artikkel)

Skammelig
...Det er skammelig, pinlig og frekt at det går folk rundt i Tromsø og drar bysamfunnet så ettertrykkelig ned i dritten som de har gjort, sier Øyvind Korsberg. Han håper ved alle guder at det ikke blir noen statsgaranti, forda er han redd de styrende kommer til å «drite byen ut byen på internasjonalt nivå».

Les hele saken her: http://www.itromso.no/sport/ol/article185778.ece

Stakkars oss i Frp!

2008-12-29T16:15:00.007+01:00

Sure Frp-politkere er det nok av!

Jan Skogheim fra Sørreisa Frp krever at redaktøren i Folkebladet må gå av fordi han har vært kritisk til Frps flyktninge- og innvandringspolitikk i noen av sine ledere. For Jan Skogheim er det vanskelig å akseptere at noen kan tillate seg å være så frekk at de er uenige med ham og Frp.

Han drar fram ord som ”sjikane” og ”mobbing” for å uttrykke hva han føler om kritiske kommentarer til Frp-politikken. Hvis det ikke skal mer til for at Skogheim skal føle seg ”sjikanert” eller ”mobbet” bør han spørre seg selv hva han har i politikken å gjøre.

Jan Skogheims lattervekkende krav om redaktørens avgang viser to ting:

1. Frp elsker offerrollen. De fremstiller seg som politikkens hakkekyllinger, mens de i virkeligheten er politikkens pitbullterriere. Rollen som fornærmet er en utprøvd strategi som er velkjent og systematisert fra Fremskrittspartiet side. Med surking og syting skal Frp-landet bygges.

2. Frp-politikere skjønner ikke hvordan mediene fungerer, og de tåler simpelthen ikke kritikk. Enhver form for politisk diskusjon eller kritikk blir tolket som personlige angrep. Carl I. Hagen fikk mye oppmerksomhet på å kalle NRK for ARK (Arbeidernes Rikskringkasting) på tross av at det neppe finnes noe politisk parti som får så stor dekning i NRK som Frp.

Når journalister er kritiske til Frp, kommer gjerne trusselen fra Frp-politikerne om å fjerne pressestøtten. 251 millioner kroner i pressestøtte ble fordelt på 139 forskjellige aviser i 2007. Frp vil ha denne ordningen bort, noe som betyr avisdød over hele landet.

Men Folkebladets redaktør er ikke alene om å være kritisk til Frps flyktninge- og innvandringspolitikk:

Frps nestformann Per Sandberg har nylig med et egenhendig pennestrøk fjernet programformuleringen om at maksimalt 1000 mennesker årlig fra land utenom den vestlige kulturkrets skal få adgang til kongeriket. En smule selvkritikk, med andre ord.

Kanskje Jan Skogheim nå også vil kreve nestformannens avgang?

Øyvind Korsbergs sørområdesatsing

2008-12-29T15:58:00.012+01:00

Frps stortingsrepresentant fra Troms, Øyvind Korsberg, har muligens misforstått den oppgaven velgerne hans har gitt ham. Folk flest i Troms forventer at stortings-representantene de har valgt inn vil arbeide hardt for fylkets interesser. Men Frps Øyvind Korsberg gjør det motsatte.

Korsberg skriver i et leserinnlegg i Nordlys den 20. september at han gleder seg til valget i 2009 fordi han da tror det blir en ny Frp-regjering og en ny kurs for landet. Samtidig lover han innbyggerne i Troms at en eventuell statsgaranti til Vinter-OL i Tromsø vil bli reversert med Frp i regjering.

Ideen om å arrangere Vinter-OL vekker håp og begeistring i nær 70 % av befolkningen i den nordlige landsdelen. Men hva nordlendingene selv måtte mene om saken er dessverre helt uvesentlig for Korsberg og Frp. At flesteparten av Frp-velgerne som har stemt inn Korsberg på Stortinget også er entusiastiske til Tromsø 2018, bryr han seg lite om. Gode meningsmålinger for Frp gjør at Korsberg åpenbart kan koste på seg en solid dose politisk arroganse.

Arbeiderpartiet i nord er samstemte om at vi ønsker velkomment et Vinter-OL i Norge. Vi anser et OL til Norge og Nord-Norge i 2018 som et virkemiddel til å styrke vårt omdømme i verden, underbygge vår nordområdesatsing og å utvikle landsdelen. Stortingsrepresentanter fra de fleste partiene i nord samarbeider og jobber hardt for å realisere drømmen. Men Korsberg & co er ikke med. De er imot å investere penger i tynt befolkede områder langt mot nord. Men den gang Oslo var søkerby til vinterlekene – ja da var Frps politikere med som initiativtakere!

Øyvind Korberg er en ivrig politiker når det kommer til forsvarspolitikken. Bare synd for oss som bor i nord at han er mest opptatt av å styrke Forsvaret i Sør-Norge. Han vil ikke ha Forsvarets operative hovedkvarter (FOHK) i nord, han vil heller ha det i Rogaland.

Korsberg vil heller ikke flytte generalinspektøren for Hæren ut av Oslo og til Bardufoss i sitt eget hjemfylke. For oss andre er det vanskelig å forstå at Korsbergs er i stand til å dikte opp argumenter mot å flytte generalinspektøren ut av Oslo. Når for eksempel generalinspektøren for Hæren flytter fra Oslo til Bardufoss, så betyr dette at generalinspektøren er der trening og aktivitet skjer. Dette vil gi forsvarsledelsen en meget god oversikt over det som skjer i hele Forsvaret. Likevel er Korsberg imot flytting.

Korsberg har ellers markert seg som en kategorisk motstander av å bygge Tromsbanen. Det blir for dyrt, mener han. Den samme Korsberg forsøker å opptre som Hurtigrutens bolde ridder når han krever at Regjeringen må gripe inn med en redningsaksjon i den vanskelige situasjonen som nå har oppstått. Men det Korsberg unnlater å fortelle om, er at Frp først og fremst vil selge hurtigruta ut av landet og konkurranseutsette hele seilingsleden.

Strtingsrepresentanten unnviker også galant Frps programformulering som tar strupetak på Hurtigruten og all annen kollektivtransport i Nord-Norge, nemlig at «omfanget av subsidier og overføringer til kollektivtransporten reduseres». For Øyvind Korsberg kan ikke hjemfylket og nordområdene fortone seg som noe annet enn en plagsom utgiftspost.

Etter snart 12 år på Løvebakken fortjener Øyvind Korsberg heder og ære for sin ekstraordinære innsats for det sentrale østlandsområdet. Vi som bor i nord har imidlertid liten glede av hans politiske virke.

Å skyte seg i foten

2008-12-29T15:47:00.005+01:00

Nordlys-redaktør Hans Kristian Amundsen kommenterer den politiske utviklingen på lederplass lørdag 13. september med en merkelig form for logikk.

De siste meningsmålingene viser at Frp og Ap er noen lunde jevnstore i nord og at de andre partiene lever i skyggen.

Redaktøren synes dette er helt greit, og påstår at grunnen til denne situasjonen er at Ap og Frp er i realiteten politiske allierte i spørsmål om veibygging og i flyktninge- og asylpolitikken. Allerede her kjører redaktørens politiske analyse rett i grøfta.

Veibygging: Ap har i fellesskap med Sp og SV oppfylt rammene i Nasjonal Transportplan (NTP) i denne valgperioden. Det er mange tiår siden sist at så mye penger har blitt brukt på å bedre samferdselen i Norge. Dette betyr at den rødgrønne regjeringen har brukt mye mer penger på vei, jernbane og havner en den borgerlige og Frp-støttede regjeringen gjorde i forrige periode. Nå vil Ap være pådriver for et nytt samferdselsløft som overgår dette. Til sammenligning: Frps samferdselspolitikk går ut på å legge ned mellom 20 og 25 flyplasser i distriktene. Frp krever også at "omfanget av subsidier og overføringer til kollektivtransporten reduseres" – med de konsekvenser det vil få for oss som bor i den nordlige landsdel. Hurtigruta kan vi vinke farvel til for siste gang hvis Frp kommer i regjering.

Flyktninge- og asylpolitikken: Den rødgrønne regjeringen har nylig foretatt enkelte innstramninger for å håndtere strømmen av asylsøkere som uansett ikke har rett til flyktningestatus. Disse grepene er gjort for å styrke mulighetene til å hjelpe de som virkelig trenger hjelp. Til sammenligning: Frp har programfestet at maksimalt 1000 mennesker årlig fra land "utenom den vestlige kulturkrets" skal få adgang til kongeriket. Dette omfatter flyktninger, asylsøkere og de som gis opphold av humanitære årsaker eller på grunnlag av familiegjenforening. Den høyrepopulistiske Frp-politikken betyr at norske borgere ikke lenger kan gifte seg med utlendinger og få ektefelle og barn med hjem, da bare dette i dag utgjør om lag 5000 personer per år.

Redaktøren synes det er flaut at "den såkalte kultureliten advarer mot svartedauden" - uten å si hvem eller hva han sikter til. Redaktøren skal imidlertid ikke ha stor omgangskrets blant vanlige, dødelige mennesker for å oppdage at det er en reel bekymring for hva som skjer med festivaler, konserter, skolekorps, idrett og kulturliv hvis en Frp-dominert Høyreregjering kommer til makta. At redaktøren tar en prat med folk flest om dette anbefales på det varmeste!

Hans Kristian Amundsen viser til Frp-styrte kommuner, og mener det tross alt har gått bra der. Vel, i et år har Frp hatt ordføreren i Lyngen. Hans Karlsen vant knepent ordførervalget på et klart budskap: Bort med eiendomsskatten! Men Lyngen kommune har fremdeles eiendomsskatt. Og Hans Karlsen har plutselig endret argumentasjonen etter valget. Han skryter nå av at eiendomsskatten i hvert fall ikke har økt siden han kom i posisjon. I Nordreisa er lillebror John Karlsen i ferd med å lykkes med å tørke bort siste rest av kulturliv i kommunen.

Frp og Ap representerer to vidt forskjellige grunnsyn. Frp satser på ego-politikk og privatisering, Ap ønsker gode felleskapsløsninger. Redaktøren tar grunnleggende feil når han mer enn antyder at det spiller liten rolle hvem som styrer. Hvem som styrer betyr alt.

Til slutt et eksempel som viser at redaktør Amundsen skyter seg i foten med sin politiske analyse:

251 millioner kroner i pressestøtte ble fordelt på 139 forskjellige aviser i 2007. Frp vil ha denne ordningen bort. Men nordmenn elsker avisene sine, og leser mest aviser i hele verden. Likevel er det ikke nok til å holde alle avisene i et lite språkland i live. Derfor synes folk flest det er bra at vi har en egen ordning for pressestøtte til avisene.

Å kritisere Frp for en politikk som fører til massiv avis-død er kanskje bare elitistisk skremselspropaganda for Nordlys-redaktøren?

Forum for fornærmede folkevalgte

2008-12-29T15:26:00.005+01:00

Fremskrittspartiet har signalisert at de vil bygge ned vårt velferdssamfunn hvis de kommer til makten.

Som Christian Tybring-Gjedde uttalte til NRK: - Du kan ikke forvente velferdsstaten skal ta vare på deg og dine i framtiden. Utsagnet danner et godt utgangspunkt for en viktig og prinsipiell debatt som viser tydelig skillelinjene i norsk politikk.

I denne debatten tillot jeg meg å påpeke følgende: Når en ressurssterk og velsituert politiker som Tybring-Gjedde truer med å rive vekk vårt sosiale sikkerhetsnett behøver han personlig aldri å bekymre seg. Det er uansett ikke han som blir rammet. Men alenemødre, arbeidsledige, langtidssyke, slitere og trygdede blir ofre for Frps nådeløse politikk. Jeg mener at Tybring-Gjedde og Frp ser velferdssamfunnet ovenfra, og tar ikke hensyn til behovene til folk flest i politikkutformingen.

Motangrepene fra Frp lot ikke vente på seg. Både nestformannen Per Sandberg og stortingsmannen Christian Tybring-Gjedde blåser seg voldsomt opp og er dødelig fornærmet på egne vegne. Frps gruppeleder i Troms, Line Miriam Haugan, følger opp med beskyldninger om arroganse, nedvurdering av kristent livssyn, nedlatenhet, sjikane, forakt, misunnelse, usaklighet, manglende samfunnskunnskap, manglende respekt og løgn. Haugans krakilske angrep krones til slutt med anklager om en usmakelig, skitten og uverdig valgkamp fra Arbeiderpartiets side…

Alt dette framkommer i en debatt som egentlig dreier seg om velferdssamfunnets framtid. Siden Frp-politikerne åpenbart er mer komfortabel med å diskutere debattform framfor politikk, skal jeg prøve å følge denne tråden.

Er det usaklig å påpeke at Christian Tybring-Gjedde har artium fra privatskolen Kristelig Gymnasium?

Kanskje. Det er mulig dette ikke har noe med saken å gjøre. Men så lenge den samme Frp-politikeren ivrer for å privatisere de videregående skolene synes jeg likevel dette er et godt og gyldig poeng. Om Tybring-Gjedde startet sin utdanningskarriere på Skjervøy, Nordkjosbotn eller Sjøvegan VGS er det ikke usannsynlig at det politiske perspektivet hans hadde vært annerledes.

Er det usaklig å hevde at Line Miriam Haugan, sammen med fylkesordføreren, er fylkestingets høyest betalte politiker?

Når Frp lenge har levd høyt på politikerforakt og skepsis til bruk av skattebetalernes penger, så er det langt fra et usaklig poeng at Frp-politikere er de som har det tykkeste sugerøret mellom sin private lønnskonto og kassen med skattebetalernes penger.

Er det løgn at Frp vil legge ned 20-25 flyplasser hvis de kommer til makten?

Nestformann Per Sandberg, som for øvrig også leder av Stortingets samferdselskomité, hevder i et leserinnlegg at jeg lyver når jeg påstår dette. Samtidig kan vi alle lese hva han sa til VG den 22. mai i år: - Hvis jeg fikk lov til å tegne stamveinettet, skulle jeg lagt ned 20-25 flyplasser uten å redusere mobiliteten til folk, men snarere styrke den. Hvis noen lyver i denne saken må det enten være komitélederen selv eller VG. Ikke jeg.

For Frps politikere må det være vanskelig å komme ut fra halleluja-stemningen på egne partimøter, bare for å oppleve at folk faktisk er uenig med Fremskrittspartiets politikk. At noen tar til motmæle betegnes uten videre som frekt og arrogant. Rollen som fornærmet er ellers en utprøvd strategi som er velkjent og systematisert fra Fremskrittspartiet side. Da slipper partiets folkevalgte å diskutere hva politikken deres egentlig dreier seg om. Det er mye morsommere å angripe motstandere for debattform enn å diskutere politikk. Dessuten er det så kjedelig å bli motsagt hele tiden.

Når Frp ikke vil snakke om sin egen politikk må andre gjøre det. At Frp-politikerne reduserer seg selv til humørløse og forurettede kommentatorer av andres debattinnlegg er for så vidt i tråd med deres strategi. Men det er synd at enhver debatt med Frps politikere alltid ender opp som et forum for fornærmede folkevalgte.